UiTs katastrofeøvelse hylles av utenlandske medier

Studenter i aksjon under årets katastrofeøvelse på UNN og UiT. Øvelsen har nå blitt viet plass i anerkjente The Lancet.

Studenter i aksjon under årets katastrofeøvelse på UNN og UiT. Øvelsen har nå blitt viet plass i anerkjente The Lancet. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

I den nyeste utgaven av det medisinske fagbladet "The Lancet" vier redaktør Richard Horton en hel kommentar til å fortelle om UiT og UNNs årlige katastrofeøvelse i Tromsø.

Det er lege og professor Mads Gilbert som i 25 år har stått i spissen for den store øvelsen, som arrangeres som en del av akuttmedisin-uka på fjerdeåret i medisinutdanningen ved Universitetet i Tromsø.

Årets øvelse gikk av stabelen 26. mars, og scenarioet var en eksplosjon i et laboratorium ved fiskerifagbygget på UiT. Rundt 60 skadete og døde. Giftgasser. Kaos. Og så kontroll.

Fremhever solidaritet og respekt

Richard Horton var i Tromsø og bevitnet øvelsen. Han skriver i svært positive ordelag om opplevelsen - om hva en slik øvelse har å si, ikke bare for medisinsk personell og medisinstudenter, men for kriseberedskapen generelt.

Kursleder Mads Gilbert setter stor pris på omtalen.

- Richard Horton er en av de mest innflytelsesrike medisinske redaktørene i verden. The Lancet er det nest høyest rangerte fagbladet. Det er svært hyggelig at en utenforstående vurderer det vi holder på med på denne måten, og skriver om dette unike tverfaglige samarbeidet, sier Gilbert.

Foto: Jan Fredrik Frantzen/UNN

Gilbert merker seg spesielt Hortons understrekning av respekten for andre faggrupper, utvikling av egne lederegenskaper under stort stress, og spesielt hvordan Horton vektlegger hvordan katastrofeøvelsen fremhever egenskaper som ikke nødvendigvis er tekniske - solidaritet, empati, viljen til å ta en støyt når ting ikke går som de skal.

- Det er akkurat dette som preger katastrofer. Alle kjente mønstre forsvinner, sier Gilbert.

Unik modell

Modellen rundt katastrofeøvelsen er unik for utdanningen i Tromsø, og Gilbert understreker at det ikke bare er studenter og medisinsk personell som er involvert. Alle nødetater bidrar; politi, brann og redning, Sivilforsvaret, Røde Kors.

- Torsdagene slippes studentene i havet og heises opp av Sea King. Stressvaksine, kaller vi det. Det er svært sjelden at det er legen eller helsearbeideren som redder liv i katastrofer. Søk- og redningsmannskaper heiser folk ut av vannet, brann- og redningsmannskaper går inn i brennende bygninger, eller steder med giftgasser, sivilforsvar og politi går inn i situasjoner. Med disse øvelsene får vi vist studentene at verden er mer enn et legekontor, sier Gilbert.

Foto: Jan Fredrik Frantzen/UNN

Katastrofeøvelsen har blitt lagt merke til flere ganger før. Og Gilbert forteller at de stadig har besøk fra studenter utenfra som ønsker å delta. Han tror omtalen i The Lancet vil forsterke interessen.

- I tillegg viser dette kanskje til universitetsledelsen at dette er et organkurs som krever store ressurser. Og det kan være en påminnelse og idé til andre medisinskoler, som kanskje ikke driver med akuttmedisin på samme måte. Vi er i alle fall kollåpne for å lære fra oss!

Hundrevis av mennesker er involvert i øvelsen hvert år. Gilbert og Knut Fredriksen bruker rundt to måneder på forberedelser.

- Ressursene som brukes her er ikke nødvendigvis så store i penger, men det legges ned en enorm arbeidsinnsats hos alle deltakende. Vi må bare takke alle involverte, sier Gilbert.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken