Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.
Hva er det med Tromsø by og såkalte «monsterblokker»? De popper opp på forskjellige plasser, gjerne nær sjøen. «Ingen» skjønner hvordan det skjer og få kan huske å ha vært med på planlegging og vedtak.
Leder i kommune- og bydelsutvalg, Tone Marie Myklevoll, uttaler om saken til iTromsø: «Forstår godt at folk synes det er ugreit».
Den «ugreie» blokka er også avbildet, i sin mørke og dystre tilstand. Til Nordlys sier Høyres representant Rolleiv Lind at han angrer på at han stemte for bygging. Han bedyder videre at «det var i hvert fall ikke dette vi stemte for i 2016!»
Så hva var det man stemte for, egentlig? Det aner meg at våre kommunepolitikere har vært utsatt for det jeg kaller «vindturbin-syndromet». Det går ut på at man søker om X antall vindturbiner med størrelse/høyde 50 meter. Så lar man det gå 10 år før man bygger, og da har høyden øket til 150 meter. Det kalles «advokat-triks og prokurator-knep», og foregår vist hele tiden.
Og en annen ting: Mørketida her nord kommer vi ikke unna, den er geografisk bestemt. Men må man i tillegg male fasaden på en såpass stor bygning svart?
Nei, da er det andre tider her på Kvaløya, vest for Sandnessundet. Vi ser monsterblokka ruve på andre siden av sundet, men den skremmer oss ikke. Her kan det ikke komme noen monsterblokk, for her gjelder loven, «Loven vest for Sandnessundet».
Spør beboere i boligfelt som Kvaløysletta, Strand, Storvollen og Åsland. Her «hopper ingen halte høns», og her bygges ikke ulovlig, for her har myndighetene kontroll!
Er verandaen blitt én meter for bred, så vanker det bot!
Er taket på arken/kvisten blitt for høyt, så vanker det også bot.
Og er karnappet eller velstandsvorta på huset ditt blitt noe som likner på et tilbygg, så blir du politianmeldt!
«Loven vest for Sandessundet» sier også at Sandnessundbrua godt tåler de 200 ekstra eneboligene på Strand og Storvollen. Derimot så tåler den ikke de to eneboligene man søker byggetillatelse for i nabobygdene Håkøybotten og Kraknes. Da vil brua bryte sammen, og ordfører Wilhelmsen må kanskje igangsette sin elektriske ferge.
Skrekk og gru! Det blir «et jækla holligong», for å sitere Cornelis Wreesvijk.
I min barndom og ungdom var jeg storforbruker av historier og tegneserier fra Det ville Vesten i Amerika. Her var også historien om dommer Roy Bean som ble kalt «Loven vest for Rio Pecos», elva som renner i 1490 kilometers lengde gjennom statene New Mexico og Texas.
Han hadde personlig rollen som både etterforsker, tiltalemyndighet og dommer. Var det nødvendig å henge noen, så stilte han seg velvillig til rådighet som eksekutør. Han hadde også en jury som av og til ble innkalt. Da et av jurymedlemmene tillot seg å protestere mot dommerens avgjørelse, ble han selv tiltalt for å hindre utførelse av loven.
Mine helter, Tex Willer og hans gode kompis Buffalo Bill, var ofte i klammeri med «Loven vest for Rio Pecos».
I visse tilfeller her i Tromsø, det være seg byggesaker eller plassering av bomstasjoner, så kan man både undres og frykte at her har nok dommer Roy Bean vært på ferde. Hvor blir det av Tex Willer og Buffallo Bill?