(Nordnorsk debatt)

Å spå i framtiden er ikke enkelt. For å kunne planlegge framover er det likevel nødvendig å forsøke å se i inn i spåkula, slik regjeringen nylig gjorde med sitt fremlegg av perspektivmeldingen. Hadde de løftet blikket, kunne de sett at fremtiden allerede er her, nordpå. De framtidsutfordringene som skisseres finnes her nord. En aldrende befolkning, samtidig som det er alvorlig mangel på livsnødvendig kompetanse som sykepleiere, helsefagarbeidere og fastleger. Kompetanse som enhver kommune må ha på plass for å kunne være liv laga – også for næringsarbeidsplasser. Nord-Norge viser også hvilke løsninger som eksisterer og kan skapes.

Det vi kan se fra nord er en framtid hvor heltid, flere faste ansatte i stedet for vikarbruk, økt bruk av teknologi og ny oppgavefordeling er helt nødvendig for å rekruttere og beholde livsnødvendig kompetanse. Den nylig vedtatte strategien for Helse Nord RHF 2021-2024 viser vei ved å tydeliggjøre i hovedstrategien at sykehusene må skape reelle tiltak for å rekruttere, mobiliserer og beholde sykepleiere, spesialsykepleiere og helsefagarbeidere. Uten riktige fagfolk - og tilstrekkelig antall personer på jobb så svikter uansett andre deler av strategier.

Nord er best i klassen på heltid. Noe annet ville vært ufattelig sært, siden sykepleiere i noen kommuner nesten ikke finnes. Vi er ikke best på lønn, men nå ser vi at det skjer noen endringer flere steder nordpå. I Norges framtid er det ikke lengre et spørsmål om lønna til sykepleierne skal opp på et riktig nivå, det er et spørsmål om når. Framtidsrettede kommuner som Loppa og Lebesby tilbyr allerede stabilisering- og rekrutteringstillegg på rundt 100 000-200 000,- ekstra, og foreslår ekstra ferieuker i tillegg til mindre skatt, bolig og barnehageplass. Disse kommunene er attraktive gode steder å bosette seg av mange grunner, men det er klart at lønn har betydning både for om sykepleiere lar seg lokke dit, og for om de blir værende.

I nord er private helsetjenester minimalt til stede, og helsekronene blir brukt der de skal – til pasientbehandling og pasientpleie.

I nord, eksempelvis på Svalbard, har sykepleierne allerede i flere tiår arbeidet svært selvstendig og brukt teknologi til avstandsoppfølging og samhandling med lege og sykehusspesialister som trossalt ikke finnes på milevis med havs omkrets. Det samme har sykepleierne i distriktene gjort. De har opparbeidet seg kjennskap til folk, språk og kultur. Kjennskap nødvendig for å skape likeverdige, men ikke nødvendigvis likedan tjenestetilbud til en befolkning avhengig av helsetjenestene.

I framtidas helsetjenester må vi organisere arbeidet på en annen, smartere og mer kostnadseffektiv måte. Det betyr at vi også må se på hvem som utføre oppgavene, i tillegg til hvordan vi løser dem. Det er mulig å gjøre uten at det går på bekostning av kvaliteten på pasientbehandlingen.

Erfaringer fra ulike forsøk i Norge tyder så langt på at sykepleiere kan overta flere oppgaver og utføre disse med høy score på kvalitet, nøyaktighet og pasienttilfredshet. Forskning gjennom to tiår viser ingen signifikant forskjell mellom lege og sykepleier med hensyn til helseutfall, pasientforløp, ressursutnyttelse eller kostnader knyttet til konkrete prosedyrer eller oppfølging av pasienter med astma, gynekologisk kreft, diabetes, geriatrisk akutt mottak eller ved høyt blodtrykk. På St. Olavs ble pasientresultatet det samme om det var lege eller sykepleier som utførte en bestemt øyeprosedyre. På akuttmottaket i Drammen setter sykepleiere nerveblokade, noe som medfører at pasienter med hoftebrudd får raskere smertelindring. I over hundre år har det vært sykepleiere som har administrert narkosen til operasjonspasienter. Norske anestesisykepleiere gjør i dag en hel rekke oppgaver som regnes som rene legeoppgaver i mange andre land. Vaksiner gitt av helsesykepleiere, jordmødre og avansert kliniske sykepleiere (AKS) kan gis samtidig med annet sykepleierarbeid og pasientene behøver ikke reise. Avansert klinisk sykepleierkompetanse i kommunene vil være med på å skape fagmiljøer som også rekrutter fastleger.

Alt arbeid som ikke finner sin plass andre steder kan ikke legges til sykepleierne. Sykepleiermangel gjør at sykepleierne ikke lengre kan lede logistikk, mobilisere andre ressurser, ta delegert legearbeid, gjøre renhold og kostvertoppgaver - og samtidig forvente å skulle gjøre klinisk, helhetlig pasientnært arbeid. Det er viktig å se på hvilke oppgaver og ansvar som andre yrkesgrupper bør utføre i stedet for sykepleiere.

Noe kontorfaglig arbeid som i dag gjøres av sykepleiere kan med hell gjøres av merkantilt personell. Apotekteknikere og kliniske farmasøyter har særlig kompetanse relevant for klargjøring av legemidler, slik at sykepleiere kan bruke mer tid til å vurdere virkning og bivirkning. Daglig renhold er ekspertisen til renholdere. Det er høyst nødvendig, under sykepleiefaglig ledelse, å gi helsefagarbeiderne mer ansvar på sykehjem og i hjemmetjenestene, noe som krever at vi ser på organisering på nytt.

Ingen av oss vet helt hvordan framtida blir med tanke på bærekraftige, moderne og kompetente helsetjenester – med høy kvalitet og pasientsikkerhet. Framtiden skapes.

Rolf Jakobsens dikt «Det meste er nord» er kjent for mange av oss i nord. Jeg anbefaler alltid nord. Når Unit Five sang om «Kjære doktor» på 70-tallet påvirket vi til medisinerutdanning i landsdelen, noe som gjorde at legene ble i landsdelen. Når det gjelder sykepleiermangel så finnes et hav av muligheter for politikere som evner og vil gjøre noe med det. Risikoen er at om tiltak ikke kommer raskt nok, så kan framtidas muligheter fort bli et fatamorgana.