Et utdrag fra Jo Nesbøs nye bok «Mere blod» blir for i disse dager delt på sosiale medier. I utdraget beskrives bokens hovedperson, Ulf, møte med samen «Mikkel». I teksten står det:
«Det var Mikkel som kom. Han var lett gjenkjennelige på sin hjulbente, vaggende gange. Og resten var også som alle samer jeg hadde sett; liten, tett, svarthåret med smale øyner i et bredt ansikt som hadde to uttrykk».
I tillegg skriver forfatteren at Ulf mener samen «Mikkel» snyter ham for penger, er rusa og at han snakker med det som kalles et «sametonefall». Tonefallet blir videre beskrevet med «trykk og høy tone på første eller andre ord og deretter fallende tonefall gjennom resten av setningen, uansett innhold. Det fikk alt til å lyde som en klage».
- Dårlig håndverk
De siste dagene har flere personer tatt til sosiale medier og kommentert beskrivelsen.
Ánde Somby, forfatter, musiker og førsteamanuensis ved UiT, mener Jo Nesbø burde holdt seg for god for å omtale samer på en slik måte. Han kaller beskrivelsen for stereotypisk og med gammeldags sameforakt.
- Dette får meg til å lure på hva galt samen har gjort mot Nesbø for å bli beskrevet på denne måten. Det er en ren karikering der forfatteren sparker nedover.
Somby sier at dersom dette er et kunstnerisk grep fra Nesbø, vitner det om kunstnerisk latskap.
- Jeg tenker det er mest synd for Jo Nesbø. Å lande på stereotyper som dette viser dårlig håndverk.
Nesbøs har solgt over 25 millioner bøker på verdensbasis, og er blitt oversatt til 50 språk. Somby synes det er trist at folk i utlandet skal sitte igjen med et inntrykk av samer slik Nesbø beskriver Mikkel.
- Det er fjellets gutter, samiske menn, han pisser på. Denne gruppen har alltid blitt mobbet, og trenger ikke å bli ytterligere tråkket på. Nesbø når ut til mange og da følger det et stort, etisk ansvar. Jeg hadde håpet at han hadde drevet såpass research at han viste at samiske menn har blitt så mye pisset på at han ikke trenger å legge til enda en stein til den byrden de bærer.
En skjønnlitterær bok
Samtingsråd, Henrik Olsen, har ikke lest boken, og forteller at han derfor ikke vet hvilke kontekst beskrivelsen er satt i. Likevel synes han ikke mye om at samer blir omtalt på en slik måte.
- En slik beskrivelse av samer er typisk for en viss tidsperiode og gjerne i negativ henseende. Men det er viktig å legge vekt på at dette er en skjønnlitterær bok, og denne beskrivelsen kan være satt inn i en bestemt kontekst.
Han forteller at han oppfatter Jo Nesbø som en fornuftig person, og at hans umiddelbare tanke da er at beskrivelsen kan ha en sammenheng med konteksten den er satt inn i.
Sier mye om hovedpersonen
Forfatter Jo Nesbø opplyser til Nordlys at når hovedpersonen i boken, som er en dopselgende leiemorder født og oppvokst i Oslo, møter samen Mikkel fra Finnmark, er det første han ser en stereotype av samen.
- Vi er på 70-tallet og at Ulf beskriver Mikkel på denne måten tror jeg, basert på egen erfaring i Finnmark på 70-tallet og senere da jeg bodde der på tidlig 80-tallet, kan være en realistisk skildring av de fordommene mange i Oslo gjerne hadde, skriver han i en epost til Nordlys.
Han mener også at det sier noe om hvor ukjent en person som «Ulf» er med landsdelen og folket som bor der.
- Det være seg samer, læstadianere eller kvener, skriver Nesbø.
Han forteller at det at Ulf ser på Mikkel på denne måten, spiller mer på stereotypen av en fordomsfull søring. Han sier også at Ulf skal forandre mening om mye i løpet av boken, også om Mikkel.
- I en fortelling hvor nesten samtlige ikke-samer må tåle minst like nedsettende beskrivelser av Ulf, er helten, historiens kloke hode og moralske pass en sterk kvinne og, ja, same.