(Ringerikes Blad)

De hadde hatt en flott tur og var på veg hjem langs E6 15. juli i sommer. Sør for Ringebu smalt det. Erlend husker at han treffer autovernet. Han husker han ser alt blodet og at han skriker av smerte. Så blir alt borte. Han våkner opp natta etter og ser inn i ansiktet til Lene. Det er Ringsaker Blad som har møtt paret.

– Unnskyld, sier hun.

– Ikke tenk på det. Vi er sammen om dette, sier han enkelt. De to har alltid delt alt. Det gjør de også da de begge blir hardt skadet denne dagen på E6.

For mens Erlend var bevisstløst, fikk kona med seg det meste som skjedde. Hun øvelseskjørte slik hun hadde gjort før, og hun får med seg kaoset etter at sykkelen de to satt på havnet i autovernet. Skyldfølelsen var enorm, men Erlend forteller det enkelt.

– Å kjøre av i trafikken opplever alle, men utfallet er så veldig forskjellig. Vi har ikke brukt noe tid på hvorfor og hvordan, vi bruker tid på å se framover, sier han.

Vi gjør oppmerksom på at det er sterke bilder i saken.

Les også

Kjell Gunnar falt flere meter: – Jeg skulle egentlig ikke vært her nå

Stygge skader

Da sykkelen kjørte av ble de to klemt mellom sykkelen og autovernet i 40–50 meter. De ble hengende med overkroppen over autovernet og armene deres slo inn i alle stolpene på den siden.

– Vi skjønte egentlig ikke hvorfor vi var så ødelagt i armene. Venner av oss som var på stedet dagen etter kunne se spor etter hvordan vi hadde slått inn i alle stolpene. Det hang igjen deler av klærne våre og blod på stolpene, forteller Lene om de kraftige sammenstøtene.

For Erlend får det verst. Leggen hans rives opp og han blør kraftig. Til alt hell berges livet hans av en tilfeldighet.

– Den tredje bilen som kommer til stedet er en tom ambulanse. Jeg får raskt hjelp. Om ikke det hadde skjedd ville jeg antakelig blødd i hjel der, sier han.

Raskt går turen til Lillehammer sykehus. Det som var kaos på E6 flytter seg over til å bli kaos i Lenes hode som er bevisst på veg til sykehuset.

– Det var så mange tanker. Jeg visste ikke hvordan det gikk med Erlend. Jeg visste ikke hva som ville skje med oss. Jeg visste ikke hvordan vi skulle klare oss. Det var så mye, forteller hun.

Uutholdelige smerter

Samtidig er de begge hardt skadet. For Lene er det armen og hånden som er verst. Det så ut som den hadde vært med i en kjøttkvern, sier mannen. For Erlend er det foten og armen. Det er brudd, muskler som er borte, scener som er avrevet og nerver som er ødelagt. På nytt er de heldige. De beste ressurser dukker opp i form av helsepersonell som er spesialister på å behandle deres skader.

– Legen ser på underarmen min og skjærer den opp fra hånden opp til albuen for å lette på trykket. Om det ikke hadde blitt gjort, ville hevelsen skapt enda større skader. Jeg lå med armen åpen i to dager, sier Erlend.

Tross kaoset og smertene klare Lene også å glede over de små ting som hjelper henne.

– Jeg skulle egentlig ligge på annen avdeling før operasjon, men de fikk ordnet så jeg kunne ligge i seng rett ved siden av Erlend. Det var godt, sier hun og ser bort på mannen sin.

De klarer nesten ikke å tenke tilbake på de smertene de opplevde i dagene etter ulykken. Morfin hadde nærmest ikke effekt.

– De første ukene klarte vi bare å sove en time sammenhengende. Vi grudde oss til natten kom. Vi har kjent på hjelpeløshet i det å måtte ha hjelp til alt. Fra å gå på do til å smøre brødskiva. Det gjør noe med deg.

Kommer ikke til å bli som før

De har innsett at livet kanskje aldri blir som før. Hverdagene inneholder besøk hos sykehus, lege, fysioterapeut og avklaring om ulike hjelpemidler. De tar begge om lag 20 tabletter hver dag. Erlend vet ikke om han noen gang kommer seg tilbake på jobb. Biceps i armen fungerer ikke og han mangler også muskel i leggen som gjør at han har fått dropfot.

– Det er klart at det er ulike perspektiver og refleksjoner du får etter å ha vært gjennom noe slik. Jeg er blitt 57 år. Jeg har heldigvis en flott arbeidsgiver, men jeg vet jo ikke om jeg kommer tilbake til et normalt liv.

Han har i alle år også vært lidenskapelig opptatt av biler og har hundrevis av timer med skruing og mekking. Han vet ikke hva han vil få til senere. Samtidig merker de framgang.

– Vi ønsker å klare alt sjøl. Vi bruker tida og så klarer vi å være kreative å finne ut av hvordan vi kan løse ulike problemer, sier Lene og ser bort på Erlend. Alle på Brøttum vet at han er litt som Petter Smart og det kommer også godt med nå.

Lene har brukt tid på enkle oppgaver i huset,

– Jeg har bestemt meg for at jeg skal få det til. Det tar bare litt lengre tid.

Vil advare

Med tanke på dramatikken i ulykken har de også hatt flaks. Det kunne gått langt verre, og de får ikke takket nok for all hjelpen og all omtanken de er blitt møtt med.

Motorsykkelen er solgt. En kabriolet er kjøpt inn. De vil fortsatt ut på tur sammen. Det er noe det beste de to gjør sammen.

– Det er klart at vi sitter igjen med dyrekjøpt erfaring med motorsykkel. Vi hadde alt det vi kunne få av beskyttelsesutstyr, men på en sykkel så er du uansett sårbar når ulykken inntreffer. Det sies at det er to typer motorsyklister. De som har kjørt av og de som ennå ikke har gjort det, sier Erlend.

De får vondt i hjertet når de ser førere uten god beskyttelse.

– Når jeg ser motorsyklister som kommer i shorts og joggesko blir jeg helt kvalm innvendig. Vi vet hva vi har vært igjennom og hvor raskt ting kan gå galt, sier Lene.

Derfor forteller de sin historie, om dagen det gikk galt, men dagen de også berget livet.

Landet rundt

Landet rundt skal speile interessante artikler fra de andre Amedia-avisene i Norge.

Ringerikes Blad legger ut flere saker for å gi våre lesere et innblikk i nyheter, hendelser og kuriøse saker fra landet rundt.

Derfor finner du kanskje en sak fra Alta, Bergen eller Fredrikstad på ringblad.no.