Takk for maten, kor e hua?

Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

"Faren er at det ensidige fokuset på Ernas parademarsj frarøver velgerne mulighetene til å ta et opplyst valg", skriver Nordlys' sjefredaktør.

DEL

Leder Ribbefettet er tørket bort fra munnvikene. Rakettene er skutt til himmels. Det er 2013, det er valgår. Normalt er stortingsvalg svært spennende. Det er nå alternativene skal veies og måles; om verdier, veivalg og personer. Det er nå det blir temperatur. Men 2013 tegner til å bli annerledes. Det er tilsynelatende opplagt, at det er Erna Solberg og Høyres koalisjonspartnere som skal overta regjeringskontorene. Premissene er klare i reportasjer, kommentarer og sosiale medier. Å kaste 9. september bort på valg virker nesten tøvete; det er best å holde seg hjemme. Dette er opp og avgjort.

Når TV 2 tar med seg Erna på bytur, handler det nemlig ikke om hun blir regjeringssjef. I stedet må unge raske menn svare på hvorfor. Underholdende svar, i og for seg. Og slik er det stort sett over hele fjøla. De aller fleste avskriver den rødgrønne regjeringen som en død hest, hvilket i og for seg ikke er unaturlig.

At den er støl på siste indre, er helt åpenbart. Det skulle bare mangle. Sju års sameksistens med makt tar på en enhet som tross alt består av tre forskjellige partier. Det hjelper heller ikke med Gjørv-kommisjonens knusende dom, store problemer i helsevesenet og mistanker om halvkorrupt kameraderi i både Ap-kretser og den såkalte «dypstaten».

Det skapes et inntrykk av at Soria Moria har feilet. At AS Norge har stått på stedet hvil i perioden, og i stedet er korrumpert til noe som kan minne om en gresk tragedie.

Det er synd, fordi det ikke er sant. Faren er at det ensidige fokuset på Ernas parademarsj frarøver velgerne mulighetene til å ta et opplyst valg. Det er ingen grunn til å skjønnmale det rødgrønne prosjektet, men når vi går inn i en valgår er det rett og rimelig at vi også har med oss følgende:

  • Vi har bedre råd enn noen gang. Reallønnsveksten de siste syv årene har vært formidabel; nær 20 prosent!
  • Det er lett å overse pensjons- og uførereformen, men sannheten er at regjeringen har fått på plass en avtale med partene i arbeidslivet som får søreuropeere til å brenne dekk og velte biler. Avtalen trygger den norske modellen.
  • Barnehageløftet gir allmenn rett til billig barnehageplass. Mange har prøvd før, Kristin Halvorsen fikk det til. Det er unikt i global sammenheng.
  • Forvaltningen av oljerikdommen er bedre enn noen gang. Aldri før har en nasjon med plutselige store inntekter forvaltet pengene på en tilsvarende god måte. Vi sparer til framtidige generasjoner.

Alt dette mens EU og USA står i økonomisk brann.

For ikke å glemme Nord-Norge: Ulovlig fiske i Barentshavet er tilnærmet eliminert, det åpnes for olje- og gassvirksomhet over en lav sko, og så har vi Delelinjeavtalen.

Etter 30 års krangel fikk Norge et avklart grenseforhold til våre mektige naboer i øst, og nye muligheter er åpnet i Arktis. Kort sagt: Diplomati for historiebøkene.

Ville det vært annerledes med en borgerlig regjering? Tja, det er interessant å se hvor like Ap og Høyre framstår ni måneder før valget. Når regjeringen får refs for veksten i offentlig sektor, iler Høyres Jan Tore Sanner fram med støtte. Og i arbeidslivsspørsmål framstår det borgerlige styringspartiet som en venn av Aps politikk, snarere enn en motstander. Det gir trygghet.

Men der Ap søker støtte hos partier hvor det ideologiske tankegodset har sterke likhetstrekk, må Erna Solberg hente sin støtte hos Siv Jensen og Frp. Og den får hun ikke gratis, uansett hvor dominerende Høyre måtte bli.

En indikasjon får vi ved å se til egen lekegrind; I Tromsø vant Høyre valget med et brak, men i den viktigste saken, utbyggingen av hovedveien til Nord-Norges største by, står Tromsø på stedet hvil. Skatte- og avgiftsdogmene i Frp, den maniske aversjonen mot bompenger, har gitt Ishavsbyen unødige voksesmerter, med Høyre som politisk fadder. Er det når disse sakene oppstår, at Erna og Jan Tore skal fire på handlingsregelen?

Sannheten er at de aller fleste av oss har det bedre nå enn for sju år siden. Det er en kjedelig innrømmelse. Og når vi kjeder oss, ligger det i menneskets natur å søke forandring. Vi er trøtt av å stadig se de samme statsrådene, og vi er lei av å høre på dem. Det er kanskje det som er den egentlige årsaken til at Erna og co. åtte måneder før valget omtales som vinnere, både av velgere, journalister og forståsegpåere.

Om det er helt gjennomtenkt, er en annen sak.

God helg!

Sannheten er at de aller fleste av oss har det bedre nå enn for sju år siden. Det er en kjedelig innrømmelse. Og når vi kjeder oss, ligger det i menneskets natur å søke forandring.

Artikkeltags