Sykt godt samarbeid!

Anders Opdahl, sjefredaktør.

Anders Opdahl, sjefredaktør. Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

Det samarbeides bedre enn noen sinne i nord-norsk næringsliv, skal vi tro fylkesrådslederne i Troms og Nordland. Men er dette riktig? Si din mening i debattfeltet!

DEL

Oppsummert er dette diagnosen fylkesrådsleder i Troms, Pia Svensgaard, og hennes kollega fra Nordland, Odd Eriksen, stiller ett år etter at Landsdelsutgvalget ble erklært dødt.

I alle fall om vi ser bort fra alt av fakter og kroppsspråk, og legger til grunn det som faktisk ble sagt, da de to mektige fylkespolitikerne møttes til debatt foran et hundretalls nordnorske næringslivstopper i Tromsø denne uka.

I den grad det skapes inntrykk av dårlig samarbeid nordpå, skyldes det enten en Jonas som ikke vet hva han snakker om, eller medier som ikke dekker duoens politiske mesterstykker, skal vi tro de to.

Dels fordi pressen bare er på jakt etter skandaler, og dels fordi det ikke finnes medieaktører som både dekker dørproduksjon i Bindal og fuglebestanden på Syltefjordstauran.

Og alt der imellom. I stedet må Pia, Odd og andre som tar Det Store Ansvaret forholde seg til regionale aktører som Nordlys, Avisa Nordland og NRKs Nordpå og Nordnytt. Stakkars folk.

For det er ikke måte på hva fylkene får til sammen innen kultur, reiseliv og i Barentsregionen, ifølge perlevennene. Vel, realiteten er at disse samarbeidsarenaene er definert av beinharde realiteter – eller Staten.

La oss ta det enestående reiselivssamarbeidet som eksempel. En premiss for at nordnorsk reiseliv skal passe inn i en nasjonal strategi, er et godt samarbeid. Noe annet ville vært en skandale. Så har vi kulturavtalen. Jo da – det er for eksempel klokt med ett og ikke tre symfoniorkestre i Nord-Norge.

Og samarbeidet gjennom Barentssekretariatet. Visst fungerer det! Til vinteren er det 20 år siden fylkesordførerne Erling Fløtten fra Finnmark, Gunn Langaas fra Troms og Sigbjørn Eriksen fra Nordland, signerte avtalen med sine svenske, finske og russiske kolleger. Æres dem som æres bør. Det kan være noe i mediekritikken.

Det kan hende disse områdene ikke løftes fram godt nok. Men da må det skje fordi hvert og et av områdene er viktige, ikke fordi de er gode eksempler på en pågående samarbeidsrevolusjon.

At Pia og Odd nå ønsker å framstå som våpendragere, er ikke vanskelig å forstå. I ei tid hvor det er grunn til å tro på eventyrlig nordnorsk vekst, angripes de med krav fra minst tre hold: Utenriksminister Jonas Gahr Støre skriker etter nordområdekonsensus, og et forventningsfullt næringsliv forlanger overordnede grep. Samtidig dyrkes det en regionalromantisk idé om at alt var bedre før. Den er i beste fall basert på selektiv hukommelse.

Onsdag 13. juni 1979 lød for eksempel oppslaget i avisa Finnmarken som følger: «Tromsimperialismen tar nye former». Kjempestemning! Sånn sett har Pia Svensgaard rett når hun hevder at det ikke er så mye å hente i fortida, at LUs død egentlig ikke er noe å gråte over. Men da må hun og Odd Eriksen i alle fall forholde seg til framtida.

Det er en realitet at regionen står overfor store endringer, definert av nasjonale og internasjonale krefter. Og det er en sannhet at Nord-Norge utenfra ses på som en enhet, selv om dette kanskje mest av alt handler om identitet.

Derfor må vi også kunne forlange at to av landsdelens mektigste politikere offensivt forholder seg til realitetene med mer enn velfungerende avtaler om kultur og reiseliv. Noe annet tar seg nemlig dårlig ut hvis Total, Exxon eller andre banker på døra. Ja, nesten like dårlig som Odd Eriksens klaging over å måtte besøke Tromsø. Nå igjen.

God helg!

Artikkeltags