Nye tiltak

Artikkelen er over 10 år gammel
DEL

Leder TROSS omstillingsprogram, salg og statsmillioner, taper Hurtigruten penger, og årets underskudd blir «mindre pent». Tredje kvartal isolert ga overskudd, men det ble 80 millioner kroner svakere enn samme kvartal i fjor. Passasjerene sviktet i sommer, og bunkers- og finanskostnadene økte igjen.

VI HAR forsont oss med at det for Hurtigruten må bli verre før det blir bedre. Salg, omstilling og det som så pent heter restrukturering koster penger og fokus. Det vi nå kan se, og som er bra, er at kostnader blir kuttet og at gjelda blir redusert.

GJELD på 4,3 milliarder kroner er ikke til å leve med, så selskapet er i en tvangssituasjon. Hurtigruten må selge eiendeler. Hvis det finnes kjøpere som kan tilby rett pris vil også flertallsposten i busselskapet «Cominor» bli avhendet. Pluss en av hurtigrutene.

I TILLEGG kommer konsernets prosjekt «Svart Belte», et program for kostnadskutt og økte inntekter. Halvparten av de landsansatte må gå. Det vil ramme 200 i utlandet og Norge, mange av dem i Narvik og Tromsø. Flere oppgaver blir satt ut til andre selskap; blant annet skal booking skje i Latvia.

DETTE er trasig for folk. Men alle har visst at noe drastisk måtte skje, underskuddene har vært utålelige for både selskap og eiere, og nå er det et spørsmål om å være eller ikke være. Tiltak både burde og kunne vært gjort mye tidligere.

NÅ HAR det gått så langt at selskapet er i reell pengemangel. Derfor forhandler ledelsen med banksyndikatet som har lånt ut penger, og den undersøker også muligheter for en aksjeutvidelse, en emisjon. Det sistnevnte kan bety at det nordnorsk eierskapet utvannes.

HURTIGRUTEN er infrastruktur i Nord-Norge. Vi mener derfor at et statlig eierskap, eller deleierskap, kan være riktig. I alle for en periode mens restrukturering pågår.

Gjeld på 4,3 milliarder kroner har satt selskapet i en tvangssituasjon.

Artikkeltags