<i>Lån i himmelen</i>

YES WE CAN: Sammen skal de sørge å få skikk på fylkespolitikken. Oppskriften er å omsette populistisk politikk ut i livet, med kredittkort og forbrukslån som verktøy.

YES WE CAN: Sammen skal de sørge å få skikk på fylkespolitikken. Oppskriften er å omsette populistisk politikk ut i livet, med kredittkort og forbrukslån som verktøy. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Med dyre lån skal velgerne kjøpes, skriver sjefredaktør Anders Opdahl, og viser til at Bjarkøy- og Langsundforbindelsen vil koste svimlende 1.1 milliarder bare i renter.

DEL

Meninger Parlamentarismen i Troms fylke virket. På en nesten pervers måte. Fylkesrådskoalisjonen som argumenterte for en ansvar lig økonomisk linje, måtte gå. Inn kommer det nå en koalisjon, anført av overløperpartiet Høyre, som sier ja til alt. Pengemangel? Ingen problem. Med dyre lån skal velgerne kjøpes. Koalisjonen, som foruten Høyre består av Frp, Kystpartiet, Venstre og Senterpartiet, har undertegnet en avtale som sikrer utbygging av både Bjarkøy- og Langsundforbindelsene.

Striden om de to samferdselsprosjektene har i all hovedsak handlet om finansiering. Straks kritiske røster har stilt spørsmål ved investeringene, har det vært henvist til gamle løfter, fergeavløsningsmidler, statlige overføringer og spleiselag. På sett og vis har de nye makthaverne, og deres meningsfeller, fått det til å framstå som om alt Troms fylkesting egentlig skal ta stilling til, er et uskyldig lite topplån.

Vel, det er ikke sant. Og i en flyktig medievirkelighet, hvor det sjelden er rom for å formidle regnearkenes detaljer, har ikke realitetene kommet godt nok fram.

Sannheten er denne: Totalt vil de to prosjektene koste 2.544.000.000 kroner, altså to og en halv milliarder. I dette regnestykket går svimlende 1,1 milliarder kroner bort i å betale renter!

En god slump av dette dekkes utenfor den fylkeskommunale driften, men slettes ikke alt. Uansett hvordan man snur og vender det, må fylkeskommunen betale avdrag og renter på nesten 1,3 milliarder kroner.

Ifølge det avtroppende fylkesrådets anslag innebærer det en årlig kostnad for Troms fylke på 42,6 millioner kroner i 30 år.

Anslaget er for øvrig kvalitetssikret av den samme administrasjonen de nye makthaverne nå skal forholde seg til.

Er dette rimelig? Er det riktig at fylkespolitikerne i Troms beslutter å bruke 1,1 milliarder av fellesskapets midler kun til å dekke inn kredittkostnader for å finansiere disse to øyforbindelsene? Hvorfor vil det nye flertallet ikke høre på transportorganisasjonene, LO og NHO som alle sier klart og tydelig “nei”?

Stadig vekk framheves de samfunnsøkonomiske effektene av prosjektene. Tja, det blir kanskje noe enklere å transportere fisk ut til markedene. For enkelte priviligerte byfolk blir hytta sikkert mer tilgjengelig. Og ja, øylivet blir nok lettere å leve. Men vil effekten bli så stor at den virkelig er verdt investeringene? Og når vi snakker om samfunnsøkonomi, har vi også et annet øysamfunn som sliter med trafikale utfordringer. Hver morgen står tusenvis av bilister i kø på Kvaløya inn til jobb i Tromsø sentrum. Ofte tar turen inn til byen opptil en time. På en slik dag går fort tre - fire årsverk opp i venting. Årlig snakker vi om svinn på størrelse med en stor nordnorsk bedrift. Denne utfordringen levner ikke fylkespolitikerne en eneste tanke, mens bybilistene holder kjeften.

Kanskje fordi de har kastet bort nok tid på å stå i kø, og ikke orker å bruke tomme kalorier på lokalpolitikere, som beslutter med hjerte og ikke med hjerne.

Det ser nå ut til at kampen om Bjarkøy- og Langsundforbindelsene er vunnet. For tilhengerne er det all grunn til å feire. Det gjelder også de som har kjempet for å opprettholde skolestrukturen. Alt tyder på at hest- og hovslagerlinja ved Senja videregående går en lys framtid i møte.

Om det ikke finnes lønn i himmelen, får medlemmene i det nye fylkesrådet satse på at det i det minste finnes lån.

God helg!

I dette regnestykket går svimlende 1,1 milliarder kroner bort i å betale renter!

Artikkeltags