"Det er ingen som tigger for moro skyld"

TRANGE KÅR: Romfolk under Sandnessundbrua i Tromsø. At vi, de rikeste, viser omsorg for de fattigste, skulle bare mangle, skriver sjefredaktør Anders Opdahl.

TRANGE KÅR: Romfolk under Sandnessundbrua i Tromsø. At vi, de rikeste, viser omsorg for de fattigste, skulle bare mangle, skriver sjefredaktør Anders Opdahl. Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

LEDER: - Dette handler dypest sett om at Europas rikeste skal ha skamvett til å hjelpe de fattigste, mennesker som er her helt lovlig. SI DIN MENING: Bør verdens rikeste land ha stor nok takhøyde til å ta i mot noen av de fattigste?

DEL

De kommer til Norge for å få et litt bedre liv. Men møtes med mistanke og hat. «Skitne, sleipe kjeltringer som bare vil skumme fløten av Verdens rikeste land. Bilene er altfor fine, hjemme har de det sikkert bra. Tiggeriet må være en forestilling.»

Fordømmelsen og fordommene, basert på Ola nordmanns enestående evne til å mene mye og mangt om det han ikke kan, har ligget som mørke skyer over dette landet. Det multikulturelle Norge som for ett år siden ble angrepet av en etnisk nordmann.

LES MER: Ellen og Eirik inviterer til grillfest med romfolket

Sannheten er såre enkel: Dette er folk det er synd i. Ja, det finnes selvsagt utskudd og kriminelle også i romfolkets rekker. Men de har vi jaggu også her på berget. De er tross alt folk, de som oss.

Hva ville du gjort dersom du tilhørte et utstøtt fattigfolk? Konstatert at «sånn er livet», eller oppsøkt et overflodssamfunn noen måneder, i håp om at neste vinter ikke skal bli riktig så kaldt som i fjor?

Vilkårene for romfolkets omflakkende virksomhet blir stadig trangere. I en tid da finanskrisen utløser massiv arbeidsledighet og nød i Sør-Europa, blir gruppen sendt enda et hakk lenger ned på den sosiale rangstigen. Det vil si; de er strengt tatt allerede nederst. Nå hamres de mot bunnen. De skvises ut og bort.

Og da er iskalde Norge et forlokkende alternativ. Melk-og-honning-landet i nord er på papiret en frihavn, på armlengdes avstand fra de økonomiske krisebølgene som skyller inn over Europa.

LES MER: - Romfolk har svært gode erfaringer med nordlendinger

Mens Balsfjordvinden uler mellom betongsøylene under Sandnessundbrua i Tromsø, tuller de seg inn for natta.

Kanskje morgendagen bringer noen kroner? Kanskje ikke. Men kjeft blir det. Helt sikkert.

Nettdebattene har således vært avslørende, og det er betryggende at førstestatsadvokat Lars Fause har reagert og bedt politiet iverksette etterforskning mot en Kautokeino-mann. Men flimmerfritt er det fortsatt ikke.

LES MER: «Skulle ønske at noen snittet opp romfolket i småbiter og brukte det som hundefôr»

Hvor er Sametinget? Ville det ikke vært en god sak for vårt eget urfolksparlament å tre inn som en katalysator i denne debatten? Er ikke nasjonale minoriteter like viktige som urfolk i Guatemala og på New Zealand?

I stedet kommer det ektefølt engasjement fra andre hold. Tromsøværing og NHO-nestor, Knut Wilhelmsen, sentral i styrene i gatemagasinet Virkelig og Fontenehuset, har engasjert seg. «Nei, vi kan kanskje ikke berge alle (romfolket, red.anm.). Men vi kan gjøre en forskjell,» framholder han, og oppfordrer næringslivet til å finne passende arbeid til romfolk. «Det er tross alt derfor de er her.» Klokt.

Debatten så langt har vært en vekker for mange. Det merkes. Og det skulle bare mangle. Dette handler ikke om masseinnvandring eller feilslått asylpolitikk. Dette handler dypest sett om at Europas rikeste skal ha skamvett til å hjelpe de fattigste, mennesker som er her helt lovlig.

En god kollega sa det treffende i går: «Nå forstår jeg, nå gir jeg til tiggeren i gata». Rett han gjør. Og enda bedre er det om vi sørger for at de slipper å sitte gatelangs med kopp.

Det er ingen som tigger for moro skyld.

God helg!

Artikkeltags