Skabb herjer i kommune i Troms: - Ungene klør seg nesten ihjel om natten

UTSLETT: Skabb gir små nupper eller blemmer i huden, oftest først på hender, siden på større deler av kroppen. I Lavanagen ble det første tilfellet oppdaget i januar.

UTSLETT: Skabb gir små nupper eller blemmer i huden, oftest først på hender, siden på større deler av kroppen. I Lavanagen ble det første tilfellet oppdaget i januar. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Fortvilte foreldre er bekymret for at smitten ikke blir tatt på alvor.

DEL

To barn i skolealder er smittet av skabb i Lavangen. Nordlys har vært i kontakt med foreldrene til tre av dem, som forteller at deres barn ble plaget med kløende utslett på kroppen.

- Vi var først på legekontoret, men der klarte de ikke å plukke ut skabben. Vi ble henvist til Tromsø, og mottok ikke noe behandling annet enn kløstillende, før vi kom dit. Der fikk min sønn påvist skabb, forteller den ene av mødrene - som ikke ønsker å stå frem med navn.

Hun viser til at Lavangen med sine knappe 1000 innbyggere, er et veldig gjennomsiktig samfunn.

Moren forteller at hun selv fikk se skabben i mikroskopet på UNN.

- De fant også egg, forteller moren - som umiddelbart startet behandling av sin sønn. Utslettet på hendene forsvant, men i løpet av tiden han var smittet, kan han ha overført skabben til andre.

- Det var min sønn og en kamerat som var på sykehuset i Tromsø. I ettertid har en tredje kamerat også begynt å klø, sier moren.

Dysses ned

Behandlingen av skabben var ganske kostbar, og familien har til sammen brukt over 3000 kroner på å bli kvitt utøyet. Verken hun selv eller søskenene ble smittet, men for å være på den sikre siden, lot alle seg behandle.

- Problemet er at dette ikke blir tatt på alvor her i kommunen. Helsesøster henviser til fastlegen, og kameraten til min sønn fikk bare beskjed om at det ikke var skabb han hadde, forteller moren.

Nå er hun redd sønnen har blitt smittet tilbake.

- Vi var hos legen igjen, han har begynt å klø på nytt. Denne gangen var det en vikarlege som tittet på han, og han konstaterte skabb.

Hun føler at smitten ikke har blitt tatt på alvor av kommunelegen i Lavangen.

- Jeg er redd man ikke vil få bukt med dette, når legene tar så lett på det. Foreldre blir stemplet som hysteriske når de oppsøker legen, sier hun.

Må behandles

En far Nordlys har vært i kontakt med, forteller samme historie. Heller ikke han føler at symptomene ble tatt på alvor. Han har en sønn i samme aldersgruppe, som har vært ille plaget.

- Det bare dysses ned. Det skal liksom ikke snakkes høyt om at det går skabb her. Men ungdommen har store kjøttsår, og de klør seg nesten ihjel om natten, sier han.

For familiene som er rammet i Lavangen, har behandlingen kostet både tid, penger og krefter.

- Vi har vasket, luftet, og kastet ut alt av sengtøy. Vi har smurt med krem, og ikke oppholdt oss på de soverommene over flere dager, sier en mor.

Skabb må alltid behandles for å forsvinne. Moren Nordlys har snakket med, sier hun frykter at det ikke vil skje, dersom man ikke tar på alvor at det er et problem i kommunen.

Kun to påvist

Kommuneoverlege Kjell Are Pettersen, bekrefter at de har hatt flere henvendelser med mistanke om skabb i Lavangen kommune. Han sier alle som har tatt kontakt med mistanke om skabb er blitt undersøkt i løpet av to-tre dager.

- Vi har vært i nær dialog med hudavdelingen i Tromsø vedrørende tiltak og behandling. De første tilfeller ble meldt til oss i januar. I alt er det snakk om cirka 10 personer som har hatt symptomer som kan indikere skabb, hvorav man har funnet skabbmidd i kun to tilfeller, sier han.

På grunn av flere meldte tilfeller ble det sendt ut informasjon til alle foreldre i barnehage og skole den 10. februar, med beskrivelse av symptomer på skabb, behandlingen og tiltak i hjemmet når skabb påvises.

- Vi har jobbet veldig intensivt med denne situasjonen, og har virkelig prøvd å ta imot og undersøke alle som har tatt kontakt med mistanke om skabb. Jeg må bare beklage hvis noen føler at de ikke er tatt på alvor, sier han.

Smitter ikke lett

Mange ganger er det vanskelig å være sikker på at det faktisk er skabb da utslett og kløe kan  ha mange årsaker, sier Pettersen.

- Det er heller ikke så lett å bli smittet av skabb som mange tror. Man må ha kroppskontakt over en viss varighet før man blir smittet – så fremt det ikke er snakk om skorpeskabb  - noe det ikke er snakk om i denne situasjonen, sier han.

Selv om legene i Lavangen ikke har klart å påvise skabbmidd, er det likevel mange som er satt på behandling utfra symptomer og funn ved undersøkelsen.

-  Noen kan derfor ha fått behandling uten at de faktisk har hatt skabb. De som starter med behandling får alle skriftlig informasjon om behandlingen og viktigheten av at alle familiemedlemmer behandles samtidig. De får også skriftlig informasjon om øvrige hygieniske tiltak i hjemmet.

Vil ikke gå ut i media

Han påpeker at skabb ikke er noen allmennfarlig smittsom sykdom, og behandlingen og tiltakene er frivillig.

- Tiltakene som ble iverksatt ble grundig vurdert og vi ønsket ikke å gå ut i media selv om det kom flere tilfeller om mistanke om skabb i vår kommune. Skabb er jo ingen farlig sykdom selv om den er veldig plagsom for den som rammes, sier han.

Han sier at det har kommet mange forslag for å få bukt med problemet. Blant annet stenging av skole og barnehage, men det har aldri vært vurdert som nødvendig i denne situasjonen.  

- Vi gjør så godt vi kan, og har fulgt opp situasjonen så godt det lar seg gjøre og ønsker fortsatt at alle som mistenker å være smittet av skabb tar kontakt med oss, avslutter Pettersen.

Fakta om skabb:

Ifølge folkehelseinstituttet var skabb meldingspliktig i MSIS (meldesystemet for smittsomme sykdommer) i perioden 1975-94. I årene før meldingsplikten opphørte ble det til MSIS årlig meldt 1500-2000 tilfeller, men tilstanden var antagelig underrapportert.

I de senere årene er det meldt om flere utbrudd av skabb på mottak for asylsøkere. Det finnes imdlertid ikke tall på disse forekomstene.

Overføring skjer ved direkte hudkontakt og seksuell kontakt og i sjeldne tilfeller indirekte kontaktsmitte gjennom sengeklær, håndklær og tøy dersom en person med skabbmidd nylig har benyttet disse. Ved vanlig skabb må hudkontakten vanligvis vare i minst 15 minutter for å smitte.

Skabbmidden (Sarcoptes scabiei) er 0,3-0,5 mm lang. Hunnmidden graver overfladiske ganger i huden hvor den legger egg som klekkes som larver etter 3-4 døgn. En person har sjelden mer enn 5-15 hunnmidd. Smitte skjer ved direkte hudkontakt av litt lengre varighet og sjeldne tilfeller via håndklær, sengetøy og klær. Tidligere var skabb assosiert med dårlig hygienisk standard og fattigdom. I Europa i dag er ingen slik klar sammenheng påvist.

Som regel tar det 3- 6 uker fra man får skabb til symptomdebut, men dersom man tidligere har hatt skabb, tar det ofte bare 1-3 dager til symptomene opptrer. Utslettet og kløe er forårsaket av hypersensitivitetsreaksjon mot midden og eggene, og utslettets utbredelse kan være større enn områdene hvor midden befinner seg.

Skabb synes å opptre i sykluser på 20-30 år. I Norge har det vært en betydelig nedgang i tilfeller av skabb siden slutten av 1970-tallet, men tilstanden ser nå ut til å øke igjen. Utbrudd i helseinstitusjoner, særlig sykehjem, forekommer.

Kilde; Folkehelseinstituttet

Artikkeltags