(Nordnorsk debatt)

Kathrine Nyborg Johansen skriver i Nordnorsk debatt den 22 september at hun ikke ble informert om lærernes grenseløse ansvar da hun tok lærerutdanningen. Hadde hun blitt det ville hun valgt et annet yrke. Jeg tror hun mente det sarkastisk. Men hun har helt rett. Hun ble trolig ikke informert om lærernes ansvar for elevenes atferd, inkludert psykisk helse. Det burde hun blitt, for i kraft av å være i samspill med elevene i mange timer hver dag han hun ansvar for hva elevene lærer på skolen. Og elevene lærer ikke bare multiplikasjonstabellen og pluskvamperfektum. All atferd de viser på skolen påvirkes i skolen, av lærere og andre elever. Hver eneste samhandling lærer har med en elev har elementer av læring i seg.

Nyborg Johansen refererer til rektor Lars Berntsen som frykter akuttinnleggelser på psykiatriske sykehus og at elever med autisme, spiseforstyrrelser, søvnvansker, depresjon og sosial angst er spesielt hardt rammet av streiken. Hun konkluderer med at media legger det fulle og hele ansvaret for elevens psykiske helse på lærerne. Det er mulig hun misforstår med vilje, men rektorens poeng er at elever med disse psykiske helseplagene rammes spesielt hardt når skolen som stabiliserende og forutsigbar faktor i deres liv forsvinner over lang tid. Dette er dessverre sant. Jeg tror som sagt hun har rett når sier hun ikke ble informert om dette på lærerutdanningen. I lærerutdanningen er de først og fremst opptatt av multiplikasjonstabellen og pluskvamperfektum. Hun bekrefter dette når hun forteller oss at lærere blir opplært til fag og ordinær pedagogikk, ikke til å bli psykologer.

Nyborg Johansen koker lærernes ansvarsområde ned til å være ansvarlig for å gi opplæring og et godt læringsmiljø. Ikke for å være pirkete, men hun burde sagt – å lage et godt opplæringsmiljø slik at elevene kan komme i oppplæringsposisjon. Og denne nyansen er viktig fordi det å lage et godt læringsmiljø er det samme som å utøve klasseledelse. Inkludert i klasseledelse er å tilrettelegge individuelt slik at hver elev kommer i læringsposisjon. Det innebærer for eksempel å få en urolig elev rolig og oppmerksom. Det innebærer å få en innesluttet og innadvendt elev interessert og aktiv. Det innebærer å forebygge atferdsproblemer og konflikter mellom elever. Det innebærer å bidra til å redusere utagering og aggresjon når det oppstår. Det innebærer å gi oppmerksomhet, ros og anerkjennelse til hver enkelt elev. Slik klasseledelsen blir ekstra viktig når eleven har autisme, spiseforstyrrelser, depresjon eller sosial angst, diagnoser som noen barn får, ikke fordi skolen streiker, men fordi de er spesielt sårbare i kombinasjon med belastninger i sin livssituasjon. Skolen inngår i denne livssituasjonen og kan være en stabiliserende faktor som bidrar til framgang og bedring sammen med andre fagfolk som gir behandling i andre arenaer. Jeg tror henne når hun sier at hun ikke ble informert om dette på lærerutdanningen.

Uten profesjonell klasseledelse som bringer elevene inn i læringsposisjon blir det heller ingen multiplikasjonstabell eller pluskvamperfektum. Og for de elevene som ikke lar seg lede av «ordinær pedagogikk» taper læring i skolefagene og blir dårligere i sin psykiske helsetilstand, om det er autistiske trekk, depresjon, spiseforstyrrelser eller sosial angst.

Jeg, blant flere andre gikk ut med pauker og basuner og advarte mot langvarig streik fordi det ville påvirke elevens psykiske helse. Vi ble møtt med at de streiker for rekruttering av framtidige lærere til skolen. Arbeidsgiverforeningen KS og lærerorganisasjonene har valgt å se bort fra advarslene. Nå ser vi at de psykiske helseplagene kommer. Vi lurer på hvor mange nåværende elever man vil ofre for rekruttering av fremtidige lærere til yrket.

Kathrine Nyborg Johansen raljerer over det grenseløse ansvaret som lærere har og spør hvorfor lærere ikke har bedre lønn når de ikke bare er norsklærer men også må være psykolog, familieterapeut, barnehus, barnevern, politi, lege og miljøarbeider. Læreryrket har elementer av alle disse yrkene i den forstand at lærernes rolle, i likhet med foreldrenes, berører tematikk som disse yrkene spesialiserer seg i. Derfor skal lærere ha godt betalt, godt arbeidsmiljø og ikke minst god kompetanse til å håndtere disse utfordringene. Det hjelper ikke å abdisere og insistere på å få holde på i fred med multiplikasjonstabellen og pluskvamperfektum og ønske at psykologer og familieterapeuter skal ta seg av «det psykiske». Det er ikke nok med en oppdatering av lønnsskalaen. Lærerutdanningen må oppdateres også, slik at nyutdannede lærere er forberedt på virkeligheten.