Terningkast 5: Ut av obskuriteten - Nå!

The Considerate 
Lovers: 
Befester sin posisjon som et av byens beste rockband noensinne, i følge vår anmelder.

The Considerate Lovers: Befester sin posisjon som et av byens beste rockband noensinne, i følge vår anmelder.

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

THE CONSIDERATE LOVERS «Young & True» (Big Dipper/Musikkoperatørene)

DEL

The Considerate Lovers (TCL) har gjennom en årrekke fremstått som et av Tromsøs mest lovende band, først og fremst gjennom tallrike konserter på byens scener. Som tidligere vinnere av den lokale Zoom/Urørt-konkurransen, og med debutplata The End datert fire år bak i tid, har det knyttet seg store forventninger til deres nye fonogram. De fleste av låtene på Young & True har allerede debutert i konsertformatet, da innspillingene på denne plata ble gjort for hele to år (!) siden.

Råskapen fra debutplata er fortsatt til stede, men denne gangen har kvintetten lagt litt mer vekt på selve produksjonen. Medlemmenes utvikling som musikere gjør at låtene fremstår som mer melodiske og varierte, enn det massive gitarøset som var bandets varemerke i startfasen. I en tid der gitarbasert rock ofte omtales som retro, høres TCL mer ut som et band med en tidløs stil, ikledd en organisk lyddrakt.

Inspirasjonskilder som The Gun Club, Madrugada og The Reigning Sound er åpenbare, men bandet lykkes i å skape et særegent uttrykk blant annet gjennom vokalist Henry Johnsens intense, men samtidig sårbare røst. TCLs trumfkort er nevnte Johnsens misunnelsesverdige meloditeft og sjeldne talent for iørefallende låtskriving, som han også viser i sitt mer nedstemte band The Northern Lies.

Blant de ti låtene som utgjør Young & True er det ingen mangel på høydepunkter. Det mollstemte åpningssporet Bordertown og den påfølgende garasjerockeren Sweet Lucille setter en høy standard, mens den spretne poplåten Downtown Blues er et vellykket avbrekk fra den mørke stemninga som dominerer resten av plata. Den sterkeste enkeltlåten er allikevel rennesteins-balladen Under the City Lights, som fremkaller så mye gåsehud på undertegnede at det grenser til det helseskadelige.

Med denne utgivelsen i ryggen fortjener TCL å bli dratt ut av den lokale obskuriteten, og motta økt oppmerksomhet fra landets rockelskere. De unge og trofaste (alt er relativt, som det heter) karene befester sin posisjon som et av byens beste rockband noensinne, så la oss håpe ventetida ikke blir like lang til neste utgivelse.

Artikkeltags