Tror på kvensk framtid

Irene Andreassen har som den første kvenen i historien levert en doktoravhandling som handler om det kvenske språket. Håpet er at kvensk skal få status som offisielt minoritetsspråk i Norge.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les Nordlys i en hel måned for KUN 1 kr!

Lørdag ble Irene Andreassen historisk. Hun er den første kvenen noensinne som har levert en doktoravhandling om det kvenske språket. Den består av en analyse av navn på fisk og sjødyr i flere kvenske dialekter i Finnmark.

I sin doktordisputas ved Universitetet i Tromsø holdt hun et foredrag med tittelen «Ei framtid for kvensk språk?».

– Er det ei framtid?

– Ja, det er det. Det skjer ting, men det skjer i det små. Tidligere i høst ble den første kvenske romanen utgitt, og det finnes flere ferdigskrevne kvenske manus. Språket lever også gjennom sanger, og i Porsanger foregår enkelte gudstjenester på kvensk. Porsanger kommune bruker dessuten språket i annonseringer, sier hun.

Hun forteller at det kreves ildsjeler for at språket skal leve videre.

– Det er ikke kjent hvor mange som behersker språket, men det snakkes kvensk hele veien fra Lyngen i Troms til Sør-Varanger. Tallet på hvor mange som kan språket blir imidlertid mindre. Dette grunnet at det er flest eldre som kan kvensk. Men med ildsjeler og nødvendige ressurser går det an å snu denne trenden, sier hun.

Ikke offisielt språk

Andreassen forteller at kvensk er per dags dato ikke et offisielt språk i Norge. Nå ser det imidlertid ut til at det kan bli en forandring på dette.

– På oppfordring fra Europarådet bestilte regjeringen rapporten «Kvensk - språk eller dialekt?», sier hun.

Rapporten har vært til høring. Høringsuttalelsene skal danne grunnlag for ei politisk behandling av spørsmålet.

– Jeg tror at resultatet av dette er at kvensk vil bli anerkjent som et eget språk, sier hun.

– Hva medfører det?

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

– Da må helt konkrete ting iverksettes. Det må dannes et organ som arbeider med terminologi og grammatikk. I tillegg må det lages ordbøker, og ikke minst må det produseres undervisningsmateriell slik at elevene har anledning til å lære språket på skolen, sier hun.

Lærte ikke språket

Da Irene Andreassen vokste opp i et kvensk hjem i Kiberg i Varanger fikk hun ikke lære språket hjemme.

– Jeg vokste opp under fornorskningsperioden, og da snakket foreldrene, i beste mening, ikke kvensk til barna sine, sier hun.

Måten hun har lært seg språket på er gjennom årelange studier i finsk og i møte med kvensktalende. Nå bruker hun språket daglig i jobben sin i Statens navnekonsulenttjeneste for kvenske stedsnavn, med kontorplass på Høgskolen i Finnmark.

Artikkeltags