Stramt og sobert

Artikkelen er over 14 år gammel

Galleri Brevik åpner høstsesongen med utstilling av kunstnerparet Sidsel Hanum og Arve Rønning, henholdsvis keramiker og maler. Paret presenterer en usedvanlig sober og samstemt utstilling.

DEL

I drøye tjue år har kunstnerparet vært på bosatt på Borøya utenfor Tvedestrand, med Lyngør som nærmeste øynabo. Sommerstid omgjør de atelierer og verksteder til galleri, Borø Kunsthandel, hvor de inviterer venner til å stille ut.

Arve Rønning gikk skulpturlinjen på akademiet og regner seg først og fremst som skulptør. Men han er også maler og keramiker, og det er maleri han viser i Galleri Brevik. Om formuttrykket er aldri så abstrahert, sier han seg inspirert av former i naturen og elementene.

Hav og himmel

– Jeg har en to-tre temaer jeg har jobbet med her. Litt sjø, litt hav, litt himmel. Jeg bor jo ved havet. Jeg jobber med maleri som flate og så vil jeg bevege meg litt i rommet. Som skulptør er jeg avhengig av rom. Det må ikke være helt flatt. I tre monumentale malerier, opptil 2.50 i høyden, er sidefeltene stramt geometriske, mens organiske former utgjør midtfeltet. Koloritten veksler fra det sobre og dempede, til slående dekorative kontraster i sort og gull. Bladmetallet fant han på Bali for 18 år siden, kan han fortelle. Pigmentene er lagt i epoxy og malt på plate. –Epoxy er et lim som fungerer som lakk. Pigmentet blandes i lakken og får slik den transparente virkningen.

Det er mest framtredende i ti mindre malerier med formspråk som veksler fra det stramme, enkle og lineære, spiralformen, til et mer organisk uttrykk. Her gir lakken den rene emaljeeffekt. – Jeg er også utdannet keramiker og opptatt av materialvirkninger, sier Arve Rønning og legger til at formen har oppstått og utviklet seg fra søylereliffene i tre han arbeidet med.

Utsmykningsoppdrag

– Jeg begynte med å male treskulpturer, forteller kunstneren som også har skapt skulpturer som musikkinstrumenter, en fire meter lang banjo eksempelvis, og nå arbeider med en fonteneutsmykning til Lyngdal kulturhus. Arve Rønning forteller det er utsmykningsoppdrag han vesentlig arbeider med, og listen over hans utsmykninger er lengre enn lang. Utsmykninger til skoler, sykehus og bibliotek, samt til Etnografisk Museum i Oslo og Limulunga Museum i Zambia(!)

Stramme former

Sidsel Hanum befinner seg i førstedivisjonen av norske kunsthåndverkere. Arbeider av henne finner man så vel på Statsministerens kontor og i Den Norske Ambassaden i Berlin, som på Kunstindustrimuseet, Nordenfjeldske, Sørlandets Kunstmuseum og Nordnorsk Kunstmuseum, for å velge et lite knippe. Sidsel Hanums kjennemerke har lenge vært enkle stramme krukkeformer med utgangspunkt i sylinderen, men hun er også opptatt av plastisk ornamentikk i overflaten. Den høyeste krukkeformen er 78 cm. Brødrene kaller hun en konstellasjon av fire beslektede former i nyanser av grått og sort.

Myke og litt fløyelsaktige å se til. – Tåkenatt og samtidig en følelse av våt asfalt, supplerer Sidsel Hanum. Overflatestrukturen kan bestå av små korsliknende elementer, sirkler eller pigger. I kontrast til de slanke, rene formene finner man de nyere krukkeformene, mer voluminøse og organiske i overflaten. I den vakre hvite Vinterblader dekker stilisert, men frodig bladverk hele krukken som var det eføy. En ny og organisk overflod. Sidsel Hanum har også gjennombrutte skåler i flettverk minner om kniplinger. Blonder på fire føtter, opplyser Hanum ved et tredelt arbeid og forteller om bestemorens blonder og kniplinger som er gått i arv til henne som er like glad i det.

Tegner i flytende porselen

Om arbeidsprosessen forteller kunstneren: – Jeg jobber i porselensleire; den er så ren. Utgangspunktet er som et hvitt akvarellark, - så myk og smidig. Jeg tegner i flytende porselen over gipsform, ofte blir det bare risset igjen. Jeg er forsiktig med glaseringen. Vil ikke at fargene skal skrike; man skal se varheten i valører når man kommer nært innpå.

En serie båtformer, oftest matte i flaten med kresen avdempet koloritt og struktur, skal monteres på vegg. –Jeg jobber også her med ornamentikk; prøver gi hver enkelt et eget liv, sier Sidsel Hanum om serien hun har kalt Ferieminner. – Litt sjø og skjell.

Urner for Bush

Kunstnerparet har reist mye, og ikke minst har Vietnam med konkrete påminnelser om krigen, gjort inntrykk. Urner heter en serie på 16 arbeider, opprinnelig var de 60. –De ble laget til en utstilling i Risør Kunstforening i forbindelse med Bushs invasjon av Irak. Bomber som faller... Hanum påviser hvordan hun har risset en mende B'er for Bush i den første krukken. Alle er forskjellige og rommer også rosemønster. Andre har en stillferdig ornamentikk, som spor av snø. Krukkene kan jo også assosiere til urner, hvor man legger de siste levninger, påpeker Sidsel Hanum.

Artikkeltags