Slik ble Cohen «norsk»

OVERSETTER:?Helle Goldman har oversatt boka «So long, Marianne» til det amerikanske markedet ? fra Tromsø.

OVERSETTER:?Helle Goldman har oversatt boka «So long, Marianne» til det amerikanske markedet ? fra Tromsø. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Boka om trekantdramaet mellom forfatteren Axel Jensen, Leonard Cohen og norske Marianne, er nå oversatt til engelsk. Fra Tromsø.

DEL

I Framsenteret sitter nemlig Helle Goldman, som bokstavelig talt har vokst opp med den spesielle historien fra den greske øya Hydra på 1960-tallet.

Jeg var bare noen få måneder gammel da vi flyttet til Hydra og bodde der til jeg var sju, sier amerikanske Goldman, som til daglig er redaktør ved Norsk Polarinstitutt.

Kunstnerkoloni

Kortversjonen av historien er: Den norske forfatteren Axel Jensen og hans kjæreste Marianne kjørte ei folkevognboble til Hydra i 1957, og bosatte seg der for at han skulle få fred til å skrive.

Jensen hadde da gitt ut boka <i>Ikaros</i>, og for forskuddet for neste bok kjøpte han og Marianne et hus på øya for 12.000 kroner.

LES OGSÅ: Her er Marianne fra So Long, Marianne.

Axel og Marianne var blant de første utlendingene som kom til øya, men den tiltrakk seg snart flere kunstnere, sier Goldman.

Gøran Tunstrøm

I nabohuset bosatte en ung Gøran Tunstrøm seg. En ukjent Leonard Cohen ankom og Allen Ginsberg var innom, i tillegg til en rekke malere og fotografer.

Ikke lenge etter at det norske paret hadde fått en sønn, forlot Axel Jensen sin Marianne for en annen kvinne. Dermed kom Leonard Cohen inn i Mariannes liv.

De levde sammen gjennom mesteparten av 1960-tallet, mest på Hydra, men også i Oslo og Montreal. Mange vil huske låta "So long, Marianne", som Cohen skrev om sin norske kjæreste.

Saken fortsetter under videoen.

Cohen og Jensen kjente hverandre også &ndash; og Jensen har selv skrevet om Hydra-oppholdet i romanen Joacim, der rollefiguren Lorenzo skal være Cohen.

Det er også dette forfatteren og journalisten Kari Hesthamar har skrevet om i boka So long, Marianne fra 2008, med Mariannes ord. Til våren skal

den ut på det nordamerikanske markedet.

Cohen inviterte moren

Det var veldig mange kreative folk på øya på den tida. I det lille expatriate-samfunnet gikk alle på de samme festene og tavernaene, slik at mine foreldre kjente Leonard og Marianne. Leonard inviterte gjerne moren min til lunsj fordi han syntes det var så morsomt å høre søsteren min og meg bestille hele måltidet på perfekt gresk. Vi bestilte alt de hadde og mye mer enn vi klarte å spise, men det var helt greit for Leonard. Han syntes det var så morsomt å høre på, smiler Goldman.

Senere, når jeg reiste tilbake til Hydra i sommerferier og Leonards barn dam og Lorca var små, lekte vi og badet på samme strand. Hydra var et paradis for meg, masse frihet, små og trygge forhold og der barneklærne sirkulerte mellom husene. Det var tøft for meg å flytte derfra.

Begynte med noen sider

Da Marianne tok kontakt med meg for et par år siden hadde jeg ikke lest Kari Hesthamars bok, sier Goldman.

Marianne fortalte at de tenkte på å få den oversatt for det nordamerikanske markedet, og hadde hørt at jeg bodde i Norge. Så hun spurte om jeg ville prøve meg.

En helt ny utfordring for Goldman, som tidligere bare hadde oversatt faglitteratur. Hun tok for seg 5-6 sider for å prøve seg, og fikk god hjelp av moren hjemme i Providence, Rhode Island.

Hun kom fra Danmark og behersket også nynorsk, som den norske utgaven er skrevet på. Og hun kjente jo mange av menneskene og stedene som er beskrevet i boka.

Etterpå sa Marianne at måten Helle hadde oversatt boka på, og småfeilene hun hadde pekt på i originalboka, viste at hun kjente Hydra og hver stein på øya.

I Tromsø siden 1997

Både det å være tro mot Kari Hesthamars og Mariannes stemmer, og det å få alt til på engelsk på en god måte var en stor utfordring. Ni måneder senere kom kontrakten i en epost.

Det siste årets fritid og ferie har dermed gått med til oversetterjobben for Goldman, som er gift med en tromsøværing og har bodd i byen siden 1997.

- Jeg jobbet meg gjennom kapittel for kapittel og sendte dem etter hvert til Kari og Marianne. Det er to varme og fine mennesker å jobbe med, sier Goldman.

Var tilbake med Marianne

Jobben hennes er altså gjort, men forholdet til Hydra er på ingen måte slutt.

- Nei, jeg har vært på øya mange ganger siden jeg var tretten og kommer til å fortsette med det. Jeg var der senest for to uker siden, sier hun.

Da var anledningen spesiell.

Min far dro dit årlig etter at vi flyttet derfra i 1972. I vår døde han, og han ønsket at asken hans skulle spres på havet fra Hydra. Min søster og jeg oppfylte det nå. Og på den turen var Marianne med.

På scooter i Europa

I 1965 hadde Goldmans amerikanske far reist rundt i Europa på scooter, til og med til Nord-Norge.

- Han snudde i Narvik. Der begynte det å bli kaldt, smiler datteren.

I Danmark traff han sin framtidige kone, og de dro sørover til Hydra. I motsetning til faren, ventet Goldmans mor i 40 år med å reise tilbake.

- Vi dro sammen dit i mai i fjor. Da hadde hun ikke vært der siden i 1972.

Da var det også på tide. Noen måneder senere døde også hun.

Cohen om Hydra

- Hun snakket alltid om Hydra etter at vi flyttet derfra. Det var en spesiell tid for henne også, som ung og vakker, i den beste tiden av livet hennes.

Alle våre gode familiehistorier kom fra Hydra, sier Goldman.

I boka sier Cohen om Hydra: "Everybody was beautiful and young and full of talent and, you know, covered with a kind of gold dust". Det er godt beskrevet. Det er slik jeg husker det, sier Helle Goldman.

Artikkeltags