Sissel Horndal med ny bok om alfabetet

GOD HISTORIE: - Jeg har forsøkt å skrive en god historie man også kan lære noe av, sier forfatter Sissel Horndal.Foto: Marianne Horndal

GOD HISTORIE: - Jeg har forsøkt å skrive en god historie man også kan lære noe av, sier forfatter Sissel Horndal.Foto: Marianne Horndal

Artikkelen er over 4 år gammel

Kaia går i første klasse og synes bokstaver er noe skikkelig skit.

DEL

Nå håper forfatter og illustratør Sissel Horndal at Historia om alfabetet kan hjelpe andre som Kaia.

Midt mellom Bodø og Narvik, i Mørsvikbotn i Sørfold, sitter 44-åringen og skaper tekst og bilder. Hun debuterte i 1998 som forfatter og illustratør med billedboka Ei halspastillhistorie. i 2000 kom Eg er ikkje trøytt, og åtte år seinere kom Himmelspringaren. Horndal har også illustrert flere norske og samiske lærebøker.

Rabarbra Bokmakeri

– Og nå gir du ut din første bok på eget forlag, Rabarbra Bokmakeri?

– Jeg har gitt ut ei lydbok på forlaget før, men dette er den første boka du kan bla i. Jeg har hatt lyst til å prøve eget forlag lenge, finne ut hvordan det er. Det gir en større frihet med tanke på hvordan boka skal være. Nå ble den akkurat slik jeg ville, sier Horndal, som i boka takker Kaia Kalstad «som viste meg veien til bokstavskogen».

- Jeg illustrerte ei bok hun hadde skrevet på lulesamisk, og den boka fikk meg til å tenke på bokstavene på en annen måte enn før. Vi snakket om å samarbeide mer, jeg hadde en idé og ville at hun skulle skrive historien, men hun var pensjonist med tusen jern i ilden. Nå er hun død. Men ideen slapp ikke taket, så jeg skreiv den sjøl. Jeg kalte Kaia opp etter henne fordi hun fikk meg til å tenke på alfabetet på en annen måte.

– Hvordan var ditt eget første møte med bokstavene?

Frykt og mot

– Det husker jeg ikke så mye av, men jeg har vært mye rundt på skoler med bøker og møtt både fremmedspråklige unger som ikke kan lese norsk og unger som sliter med å lese. Jeg har forsøkt å skrive en god historie man også kan lære noe av, og som kan gi en annen innfallsvinkel for dem som sliter. Ved å gi bokstavene menneskelige egenskaper som frykt og mot, kan det være lettere for unger å identifisere seg med det, håper jeg, sier Horndal, som har lest manuset underveis til fireåringen sin.

– Nå kan han alfabetet.

Artikkeltags