Norsk Dramatikkfestival ble initiert i 1985 av teaterinstruktører som et ledd i å få skrevet ny norsk dramatikk. Festivalen arrangeres annethvert år og til neste sommers festival kom det inn 80 bidrag. Fem ble plukket ut til festivalens hovedserie, deriblant Ellisiv Lindkvists satiriske komedie.
– Det er sterkt å være en av de fem?
– Jo, jeg er veldig glad for det. Og det er første året jeg har sendt inn, selv om jeg har kjent til festivalen, sier Lindkvist på telefon fra Oslo der dyrøyværingen bor og arbeider.
Fra rom til rom
Play. Mobil er en satirisk komedie om fire sjablongaktige karakterer i 30-årene: Mona, Brede, Hans og Grete, som ifølge Lindkvist er til forveksling ganske like.
– På scenen er det tre rom: soverom, kjøkken og kontor. Rommene er samtidig på scenen og karakterene springer fra rom til rom. Det er ikke alltid de snakker til hverandre, så det kan være snakk om flere leiligheter. Tittelen henspiller på de små plastdukkene som mange i min generasjon har hatt som barn. De gjør handlinger som er temmelig automatiske, de er utskiftbare, de mangler personlighet og tilsynelatende virker de mobile, men så er de kanskje ikke det, resonnerer dramatikeren.
Ennå er det ikke bestemt hvem som skal ha regien på stykket og hvilke skuespillere som skal bekle de ulike rollene, men Ellisiv Lindkvist gleder seg veldig.
– Jeg gleder meg veldig til å få en profesjonell regissør på det når det nå blir gjort på et ordentlig teater som har ressurser. Tidligere har jeg jobbet på frigruppebasis og der har man som kjent dårlig råd. Her får dramatikeren også være med i prosessen, sier Lindkvist, som er representert i tre antologier. I tillegg hadde hennes stykke Begjær 1000 premiere under Festspillene i Nord-Norge i 1999 mens Kill your darlings ble satt opp på Black Box i Oslo i 2001.
Et stort hull
– Hva er det som fascinerer mest med å skrive for scenen?
– Jeg har alltid vært veldig fascinert av teater. Da jeg for mange år siden gikk på Romerike Folkehøgskole hadde jeg lyst til å bli skuespiller. Det var en kortvarig liten drøm. Siden ville jeg bli forfatter. Ved å skrive dramatikk får jeg kombinert det å skrive med fascinasjonen for teater. Det er ikke lett å skrive ny norsk dramatikk, men det er så lite ny norsk dramatikk der ute, særlig når det gjelder yngre kvinnelige dramatikere, det er et stort hull, sier Lindkvist, som i ett års tid var med i ei skrivegruppe på Det Åpne Teater i Oslo.
– Teatret har jobbet mye med dramatikk og der kan man levere manus og få tilbakemelding. Det er en veldig fin institusjon for oss som jobber med å skrive dramatikk, mener Lindkvist.