Sår frø i vinden

Artikkelen er over 16 år gammel

Det er mange langs vår vidstrakte kyst som har ventet med spenning på ei ny diktsamling fra Helge Stangnes sin varsomme penn. Nå er den her – «Frø i vind».

DEL

Det er sju år siden Helge Stangnes gledet så mange med sin diktsamling «Landet og lyset», og 12 år siden hans første diktsamling, «Lys langs en fjord» kom i hyllene til bokhandlerne. «Lys langs en fjord» solgte 10.000, mens «Landet og lyset» solgte 6.500. Det er ikke mange lyrikere her i landet som kan vise til slike opplagstall – og slett ikke med så lavt markedsføringsbudsjett som hans forlag Nordkalott-Forlaget har. Heller ikke de store landsdekkende avisene har vist den suksessrike poet nordfra særlig stor interesse.

Beskjeden oppmerksomhet

– Dag og Tid hadde et intervju med meg, sier den beskjedne forfatteren.

– Ellers har det nok ikke vært skrevet særlig mye om mine diktsamlinger i storavisene sørpå.

Viktig for forfatteren har det vært at lokale aviser har skrevet om han når diktsamlingene ble lansert, og at ikke minst en del årbøker og Nordnorsk Magasin har vært opptatt av hans dikting.

– Jeg har truffet et publikum langs kysten med min poesi og det vil nok følge med en del andre lesere i det «dragsuget». Jeg er født og oppvokst i et fiskarbondemiljø, og mye av det jeg skriver om refererer seg til et miljø folk langs kysten kjenner seg igjen i. Det gjelder også tromsøværingene – de fleste her har jo sitt opphav ute på bygdene og ved havet. Gjenkjennelse se er et viktig moment – og at det man skriver er formulert så forståelsesfullt, slik at man ikke trenger doktorgrad for å forstå det, sier Helge Stangnes – og siterer den tidligere amerikanske presidenten Abraham Lincoln: Gud måtte være glad i alminnelige folk fordi han skapte flest av dem.

Konfirmasjonsgave

Og mange av Helge Stangnes sine lesere er alminnelige folk.

– Jeg blir glad når jeg hører at mine diktsamlinger også blir gitt i konfirmasjonsgave, men jeg er nok klar over at de fleste av mine lesere er litt opp i årene, og kvinner utgjør nok flertallet av disse.

– Jeg får veldig mange gode tilbakemeldinger fra leserne. Jeg tror det skyldes at språket er enkelt, men at det likevel går inn i den naturlige rytmen. Da kan du skrive lange fortellinger på vers – for forteller ei historie, som for eksempel visa «Hortensia». Det er viktig at hver linje i diktet skal føre fortellinga videre, at det ikke blir dødpassasjer. Får du det til, har du lyktes. Det enkle er ofte det beste, sier Stangnes.

God hjelp

– Det artige er jo at diktene mine har solgt seg selv, sier han – og føyer til, men streker under ordene: Jeg har også hatt meget god hjelp av Boknakaran. Jan Arvid Johansen har i høyeste grad vært med på å markedsføre diktene som viser, og har satt melodi til mange av dem. Også min bror, sjarkfiskeren Erling Stangnes har satt melodi til noen av mine tekster. Og en kar ute på Ramberg i Lofoten, Johs. Rødø har gitt ut en CD med fem av mine tekster.

– Slik er mange av mine dikt blitt kjent, sier Helge Stangnes som har jobbet som lærer i grunnskolen og ungdomsskolen i Tromsø fra 1960 til 1991 da han gjorde ferdig et hovedfag. Etter det fikk han et stipendiat for å forske på Senja-språket. I seks år har han vært ansatt ved Institutt for språk og litteratur der dialektforskning og stedsnavn forskning har vært hans felt. Nå er han pensjonist (blir 67 veldig snart), men han er fortsatt i aktivitet. Før jul gir han ut en CD og ei bok basert på forestillinga «Nothundliv».

– Rent taktisk er det vel ikke så lurt å ha to utgivelser den samme høsten. Men jeg vet jo ikke hvor lang tid man har til å få gjort det man har lyst til, sier Helge Stangnes.

Klart er det i alle fall at «Frø i vind» allerede er i hyllene til bokhandlere i landsdelen. Og nå vi ber forfatteren plukke ut et av diktene vi kan gjengi i avisa, velger han «Kort sommer».

Artikkeltags