Samenes historie mellom to permer

Artikkelen er over 14 år gammel

Samenes historie er for første gang samlet i bokform. Boka lanseres som en kontrast til stereotypisering av den samiske kultur.

DEL

Med Samenes historie fram til 1750 skrives også den samiske historien for første gang inn i den Nordiske historien.

– Vår målsetting var at vi ikke ville gi en elendighetsbeskrivelse. Både kvinnehistorie og minioritetshistorie generelt har en tendens til å vise hvor ille grupper og folkeslag har vært behandlet. Men samene har ikke bare vært passive ofre. De har vært aktive aktører og medskapere av egen historie, sa forfatter Lars Ivar Hansen da han sammen med medforfatter Bjørnar Olsen lanserte Samenes Historie på Universitetet i Tromsø i går.

Endring og variasjon

De to forfatterne presenteres av Cappelen Akademiske Forlag som to av Nordens fremste kjennere av samisk historie. Bjørnar Olsen er professor i arkeologi ved Universitetet i Tromsø, mens Lars Ivar Hansen er historieprofessor samme sted, og boka er i første rekke en vitenskapelig lærebok for universiteter og høgskoler.

– Dette er en kontrast til tendenser vi har sett i ulike tider av stereotyperingen av samisk kultur. Vi ønsker å ta brodden fra den type framstilling. Vi har søkt å betone endring, variasjon og bredde i samisk kultur og historie. Vi vil vise at samisk levevis har endret seg over tid og at det varierer sterkt fra region til region. Vi ser også på samisk identitet og hvordan samiskhet utrykkes og endrer seg, forklarte Hansen de mange frammøtte på Akademisk Kvarter.

– En milepæl

I boka diskuterer forfatterne inngående blant annet tilkomst av samiske etnisitet og eksistens av samiske rettigheter til områder og ressurser. Sentralt er også samenes forhold til andre samfunn.

Forfatterne har selv drevet utstrakt forskningsarbeid de siste årene. Boka er et resultat av dette, men er også en samlet framstilling av tidligere nedskrevet materiale.

– Dette er en milepæl innenfor samisk historieforskning, poengterte Bård A. Berg, styreleder ved Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø under lanseringen i går. Han fastslo at dette er ei bok som heretter vil framstå som standardverket innen tidlig samisk historie ved nordiske universiteter og høgskoler.

Etter planen foreligger bind to i den samiske historien allerede neste høst, og professor Henry Minde er allerede i gang med historien fra 1750 og fram til år 2000.

Skapes som identitet

Ingen store nye funn i historien er ifølge forfatterne å finne i Samenes historie fram til 1750, men de presiserte likevel at deres problematiseringer og drøftinger kan gi ny tilnærming til historien.

– For eksempel har vi data som reiser spørsmål om det har vært større samisk tilstedeværelse på Sørlandet enn det man tidligere har trodd, fortalte Bjørnar Olsen.

– Hvor kom samene fra? undret en tilhører på lanseringa.

– Vi mener at de ikke kom fra noe som helst plass, men at samisk oppstår som en identitet på Nordkalotten rundt det siste årtusen før Kristi Fødsel, svarte Bjørnar Olsen.

– Men hvem kom først? ville Sameradioens utsendte vite.

– Både samisk etnisitet og forløperen til norsk etnisitet oppstår parallelt i tid. Det eneste svaret vi egentlig kan gi, er at vi alle kommer fra apene, konkluderte Bjørnar Olsen.

Artikkeltags