Gå til sidens hovedinnhold

Romandebut om krigen i Finnmark

Artikkelen er over 16 år gammel

Under evakueringa av Finnmark i 1944 var Eva Strandbu fem år. Nå har hun skrevet roman om krigen sett fra barnets ståsted.

Den tidligere læreren, bosatt i Harstad, men opprinnelig fra Talvik i Finnmark, har ikke hatt problemer med å fylle tilværelsen som pensjonist.

Nå kommer hun med romanen Evelyn og de grønne, utgitt på Nordnorsk Forlag.

Mors notater

– Det startet i 1995 da det var frigjøringsjubileum. Jeg var den eneste av lærerne på Hagebyen skole i Harstad som hadde opplevd evakueringa. Derfor gikk jeg rundt i klassene og fortalte, og interessen var utrolig stor. Jeg måtte ta fram notatene som mora mi hadde gjort om krigen og evakueringa, og jeg fant veldig mye verdifullt stoff, forteller den tidligere læreren og legger til:

– Vi hadde bedt henne om å skrive ting ned. I tillegg var faren min veldig flink til å fortelle, og han var ganske autoritær, så vi måtte lytte. Slik var det jo i de dager, smiler 65-åringen, som leste notatene til datteren sin.

– Dette må du gjøre noe med, sa hun, men jeg hadde ikke overskudd til det mens jeg jobbet.

Som pensjonist fikk Strandbu den tida hun trengte, fant Nordnorsk Forlag – som holder til i Alta og sa ja til utgivelse.

– Det er kjempeartig at han (Tore Hoel, forlegger, red.anm.) ville gi det ut, men det har vært mye mer arbeid enn jeg hadde regnet med. Samtidig har det vært godt i pensjonisttilværelsen å ha noe annet å gjøre, sier Eva Strandbu.

Femårings perspektiv

Hun er født i 1939 og var fem år under evakueringa. I romanen, som er en blanding av fiksjon og fakta, møter vi lille Evelyn og hennes familie som lever midt i krigsmarerittet i Alta, og det hele presenteres fra barnets ståsted.

– Faktahendelsene er korrekte, men jeg har ellers diktet slik jeg tror det ville vært i en 4-5-årings perspektiv. Jeg har jo jobbet så mye med unger.

Forlaget mener boka passer for barn i alle aldre. Det synes den nybakte forfatteren er en god beskrivelse.

– Det er ikke ei typisk barnebok. Kanskje mer ei høytlesningsbok for barn som også voksne som var i den alderen under krigen kan kjenne seg igjen i, sier Strandbu, som har fortsettelsen i hodet om hva som skjer med Evelyn og familien hennes etter evakueringa.

Men om det blir enda ei bok, nei, det vet hun ikke.

– Hvordan er det å være debutant?

65-åringen ler.

– Jeg har så mange år på baken at jeg tar det som det som det kommer, men jeg håper jo på respons.