Etter en litt høylytt, overivrig nervøs og bråket start, stiger årets Pingvinrevy stødig og sikkert gjennom resten av første akt, og gjør at man gleder seg til å se fortsettelsen.

Og i andre akt tar man virkelig sats, bærer den i mål med bravur og lander fjellstøtt med en femmer på terningen. Men litt mer finsliping og innstramming av et par nummer, ville en sekser vært bombesikker.

Pingvinrevyen har fjernet seg et stykke unna en rekke nummer til "indremedisinsk" bruk, det vil si mest humor innen sykehusets vegger, slik som preget den i starten. Denne gangen gir man stikkpillere som nok svir litt hos de som får dem, men som virker som humorpiller på oss tilskuere.

Det starter med en Døgnvill-ironi, der det virker som om Døgnvill virkelig står til navnet. Første akts høydepunkt ble for meg "Dubbidubb", morsom og frekt, men litt for lang. Her var det herlig spill, massevis at tull og tøys som fikk fram latteren. Og man fulgte opp med "Dagboka" , et herlig ordspill. Som små hurtigmoro-spill la man inn "Vart du skremt no!?" der varianten i siste akt var toppen.

Jevnt over en god første akt med noen latterperler, men den bar preg av en revy på det jevne, selv om vi fikk se Dr.Hellstrøm rydde opp på operasjonsstua, og de unge som ble akkurat sånn som mora deres sa de ville bli.

Det var altså andre akt som fikk fram de store lattersalvene med revy av høy klasse. Kort vei mellom poenger som satt som et skudd, aktører som virkelig spilte på de fleste strenger både med mimikk og tekster.

Selvsagt slapp ikke Tromsøs nye byregjering med ordfører Jens Johan Hjort i spissen unna. Hans tango med FrPs Annie Skogmann i nummeret "Blå blå tango" med tekst og ide av Dag Grønvoll vil bli husket lenge og fikk publikum til å juble. Kanskje revyens høydepunkt. Dårlig var heller ikke byregjeringens pressekonferanse der ordføreren tok styring.

Byens bussproblemer ble viet herlig oppmerksommhet og"For TV-tittere flest" var både frekk og god.

"Pølsesnacks" handlet om veistriden i Ramfjord, men ble litt for lang og noen av poengene virket konstruerte.

Det er en revy som griper tak i mange hendelser som preger bybildet, som også beveger seg en "språktur" på landet, som har små skjønnhetsfeil, men som lander trygt på begge beina, slik gode revyer skal. Det er forholdsvis få aktører på scenen, men de synes ikke å være stresset av mange og ulike roller.

Et solid og dyktig orkester, slik gode revyer skal ha, bidro i sterk grad til suksessen.