Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 4Reddet av andre akt

Artikkelen er over 15 år gammel

Etter en tam og noe kjedelig første akt, slår skuespillerne på stortromma og masserer lattermusklene så latteren bruser titt og ofte i Kunsten å kverke ei kjerring.

Dermed redder man denne juleforestillinga fra HT fra en aldri så liten fiasko. For første akt ble mer et gjesp av en komedie enn ei latterbombe, som man har rett til å forvente seg når man blir invitert til en morsom teateropplevelse.

Det går nemlig altfor lang tid før man kommer skikkelig i gang. Aktørene har liksom ikke blitt skikkelig oppvarmet på forhånd. De famler for å finne sin rollemodell. Handlingen har en tendens til å gjenta seg, eller kanskje rettere, å gå i ring uten særlig framdrift. Det hjelper lite at akten slutter med et brak man vil huske.

Den sceneriske rammen man har å boltre seg i, er utrolig oppfinnsom. Her er både elg i solnedgang – i helfigur, det er barnevogner av gammel årgang, en skeiv sofa, dingeldanger som man knapt har sett maken til, hauger med aviser, teposer hengene på vaskesnor, utstoppet ulv og katt, ja det er ikke måte på hvilken verden hovedpersonen i stykket Edel Kranck (Maryon Eilertsen) befinner seg i.

Hun er ei dame i satt alder som hver dag tar en bytur med sin barnevogn. En dag får hun besøk av tre småkjetringer på søk etter både store penger og et sted å skjule seg på. De har mer enn urent mel i sine poser. De vil ha damen med som kompanjong i sitt lugubre firma, for så å tegne ei stor livsforsikring på henne. Deretter skal de ta livet av henne.

Damen viser seg nemlig å være så vennlig og godtroende at de ikke finner den rette måte å avlive henne på.

Første akt blir anstrengt, noe uforløst hviler over hele akten. Det tar ei tid før Maryon Eilertsen blir skikkelig varm i sin rolle. Kristian Fr. Figenschow jr. kommer som et lite friskt pust inn, men heller ikke han makter å løfte forestillingen et hakk opp. Maria Bock virker noe usikker, og klarer ikke å gi rollen skikkelig liv, mens Jørn-Bjørn Fuller-Gee blir nesten helt usynlig. Kjetil Høegh skaper mer kraft på scenen når han er inne et øyeblikk.

Dermed fungerer altså langt i fra alt som det skal i første akt. Her var det nemlig mye uforløst teater.

Men i andre akt endrer alt seg. Da blir det liv i rollene, det blir et helt annet driv, Ragnar Olsens drivende gode nordnorske oversettelse sitter som et skudd. Det blir kort og godt utmerket teater, en komedie som går rett inn og som høster åpen applaus og gapskratt underveis.

Det er blitt ei ujevn teaterforestilling, ei forstilling som varierer fra det litt banale til det nesten helt praktfulle. Men den tipper totalt sett noen den gale veien, selv om slutten viser at det også finnes en smule moral i all moroa.

HÅLOGALAND TEATER:

Kunsten å kverke ei kjerring.

Av John Patrick, oversatt til Nordnorsk av Ragnar Olsen.

Regi:Nora Evensen.

I rollene: Maryon Eilertsen, Maria Bock, Jørn-Bjørn Fuller-Gee, Kristian Fr. Figenschou jr., Arne Skog, Ketil Høegh/Kai Kenneth Hansen.

Scenemester: Jan Bekkelund/Stein Eliassen.

Premiere Scene Vest 16. november 2006.