Overvåket i årevis

Artikkelen er over 15 år gammel

Da kunstneren Synnøve Persen i 1977 tegnet utkastet til eget flagg for samene, tolket overvåkningspolitiet det som «ekstrem politisk virksomhet». – De har svertet meg, og det føles fryktelig vondt, sier Persen, som nå varsler søksmål.

DEL

TROMSØ I slutten av forrige uke fikk Persen mappa si fra Innsynsutvalget. Under vignetten «Ekstrem politisk virksomhet blant samene på Nordkalotten» er hun notert for tre forhold:

* Laget eget flagg for samene (1977)

* Medlem av Samisk Kunstnergruppe i Masi (1979).

* Sultestreiker foran Stortinget (1979).

– Kun i siste punkt har jeg brutt norsk lov ved «å ulovlig slå opp telt o.l. på plener og anlegg i Oslo sentrum», sier Persen til Nordlys.

– Men i følge papirene må overvåkningen ha startet allerede i 1977, da Finnmark Dagblad laget en sak på at jeg som kunststudent tegnet et utkast til eget samisk flagg.

Telefonavlytting

Persen sier at saken viser hvilket hysterinivå det var rundt det samiske på 70-tallet.

– Det vises i hvert fall til dette oppslaget i Finnmark Dagblad i papirene jeg nå har fått innsyn i, og derfor går jeg ut fra at det startet da, sier hun.

Persen har ingen anelse om hvilke metoder overvåkningspolitiet brukte eller hvor lenge den varte.

– Jeg merket at de avlyttet telefonen vår, og av og til dukket det opp folk vi ikke visste hvem var i miljøet. Jeg tror de hadde informanter også innad i det samiske miljøet.

Ytringsfrihet

Mest opprørt er hun likevel på at hun som medlem i Samisk Kunstnergruppe i Masi skal ha bedrevet «ekstrem politisk virksomhet».

– Masi-gruppen var tuftet på ideene og strømningene i norsk kunstliv for øvrig på 70-tallet. Flere av oss som gikk ut av kunstakademiene i 1978 hadde mange av medlemmene i GRAS-gruppen, den kanskje mest profilerte kunstnergruppa i Norge på 70-tallet, som lærere, sier Persen, og nevner Per Kleiva, Kjartan Slettemark, Victor Lind, Siri Aurdal som eksempler.

– Ytringsfrihetens grenser ble utprøvd, og motstand mot Vietnam-krigen, Nixon og politisk undertrykkelse var tema for kunstnerisk produksjon og utstillinger, noe jeg anser for å være blant kunstens viktigste oppgaver; å være fanebærer for den frie ytring.

Søker erstatning

– I dag blir medlemmene av GRAS-gruppen nærmest sett på som ikoner i nasjonal sammenheng og deres verker er høytidelig innlemmet blant landets kunstskatter – mens kunstnergruppa i Masi har blitt et offer for politisk overvåkning med underteksten «fare for rikets sikkerhet». Det er mer enn blodig urettferdig, sier Persen.

– Men hva drev dere med i Masi?

– Masi-gruppen holdt – i god 70-tallsstil – ukentlige allmøter, hvor alt ble protokollført. Jeg har disse. Der ble det behandlet saker som hadde med gruppas økonomi å gjøre, søknader om midler til utstyr, henvendelser og invitasjoner om utstillinger her og der, og hvem som skulle representere hva i hvilken sammenheng. Dette anses altså som «ekstrem politisk virksomhet». Det har svertet meg og andre samiske kunstnere i dette miljøet, sier hun.

– Jeg forbinder «ekstrem politisk virksomhet» med terrorhandlinger. Det politiet har gjort er å overvåke kunstnerisk virksomhet, og dermed også ytringsfriheten, sier Persen, som aldri har vært medlem av et politisk parti.

Nå kommer hun til å søke erstatning.

– Mellom 10.000 og 20.000 kroner, helt symbolsk. Vinner jeg fram betyr jo det at myndighetene erkjenner virksomheten i strid med norsk lov.

Artikkeltags