Nytt liv i nedlagte skoler

MONTESSORI:Rektor Bjørn Toldnes sammen med 18 av 28 elevene ved Hamnvåg Montessori-skole. Skolen har de siste årene hatt omkring 30 elever og holder til i lokalene til Hamnvåg barneskole som Balsfjord kommune avviklet i 2002.

MONTESSORI:Rektor Bjørn Toldnes sammen med 18 av 28 elevene ved Hamnvåg Montessori-skole. Skolen har de siste årene hatt omkring 30 elever og holder til i lokalene til Hamnvåg barneskole som Balsfjord kommune avviklet i 2002. Foto:

Artikkelen er over 8 år gammel

Tomme skolebygg i Troms brukes til alt fra lager for utslitte møbler til senter for kreative kunstnere.

DEL

I løpet av 20 år er 44 barne- og ungdomsskoler lagt ned i bygdene i Troms. Tidligere skoledirektør Eivind Bråstad Jensen sier at noen av dem avgikk ved en stille død fordi det ble så få elever igjen at de siste ønsket å bli overført til større skoler.

– Men i de fleste av de 44 skolekretsene har foreldrene vist veldig stort engasjement og kjempet hardt og forgjeves mot nedleggelse, sier Bråstad Jensen.

Selv om foreldrene har tapt kampen, står skolebygningene tilbake, og de fleste har fått nytt liv innenfor veggene. Minst liv er det kanskje ved den nedlagte skolen på Breivikeidet utenfor Tromsø. Den leies ut som lager til en mann som ikke har plass til alt av møbler og utstyr hjemme.

Mest interessant er utviklingen ved Øverbotn i Tranøy kommune, der kunstnere, unge skuespillere, musikere og en lysestøper er i ferd med å flytte inn i den ledige skolen. De har samlet seg under logoen Art Senja.

Grendehus

IReisadalen, på Andørja i Ibestad kommune, Øvergård i Målselv og Hamnvåg i Balsfjord bruker foreldrene lokalene til private montessoriskoler, og det planlegges flere av samme slag som erstatning for nedlagte bygdeskoler. Men det mest vanlige er at de tomme skolebygningene gjøres om til grendehus.

– Det var litt av et tap for Djupvik da Kåfjord kommunestyre innstilte driften ved skolen vår fordi kommunen hadde mye større utgifter enn inntekter. Vi trodde at dette var slutten for bygda, men det har vist seg at den overlever, sier Georg Johansen som var lærer for elevene Djupvik i en mannsalder.

Da de ble overført til Olderdalen skole, måtte han følge etter. På fritida tar han godt vare på den gamle arbeidsplassen sin og forteller at den brukes hver eneste dag.

– Skolebygningen er et helt nødvendig samlingspunkt der vi har trim og holder møter, selskap og begravelser, og vi feirer fortsatt 17. mai i lokalene. Og så har undervisningsforbundet i Kåfjord kontor her. Bygdefolket har utført en betydelig dugnadsinnsats for å gjøre skolebygningen bedre egnet som grendehus, opplyser Johansen.

I Hamnvåg skolekrets, som omfatter flere grender i Malangsfjorden og tilhører Balsfjord kommune, kom foreldrene skolenedleggelsen i forkjøpet.

Montessori-skole

– Rett før årtusenskiftet begynte kommunen å foreslå at skolen vår skulle legges ned, og vi så hvordan det gikk med mange andre bygdeskoler. Foreldre og lærere innså at det samme ville skje med Hamnvg skole om vi ikke tok styringen selv, sier rektor Bjørn Toldnes.

Han var rektor ved skolen også da kommunen drev den. Mens kommunen vurderte å legge den ned, begynte foreldrene og lærerne å sette seg inn i undervisningsmetodene som den italienske legen Maria Montessori hadde utviklet og de ble kjent med montessoriskolene i Norge.

– Vi bestemte oss for å starte montessoriskole og inviterte Balsfjord kommune til å samarbeide med oss, forteller Bjørn Toldnes.

– Det hadde ikke bodd mange barnefamilier i kretsen vår om vi ikke hadde startet privat skole, sier Widar Skogan. Han er bonde med lærerutdannelse og far tre. Et av barna hans er fortsatt elev ved Hamnvåg montessoriskole, der kona Monika Skogan, er lærer.

Widar er leder i Norsk montessoriforbund, og opplyser at de fleste av de 25 montessoriskolene i Norge har omtrent samme historie:

En bygdeskole legges ned fordi kommunen skal spare penger, og foreldrene går sammen for å starte en privat grunnskole med alternativ pedagogikk. Uten å være et pedagogisk alternativ til offentlige skolen, får de ikke statsstøtte.

Skolebygningen er et helt nødvendig samlingspunkt der vi har trim og holder møter, selskap og begravelser, og vi feirer fortsatt 17. mai i lokalene.

Georg Johansen, tidligere rektor ved Djupvik skole.

Redder bygda

- Hele familien hadde fått en strevsom hverdag uten skole i bygda. Med tre mil å pendle til nærmeste skole, hadde vi avviklet gårdsdriften og flyttet, sier Skogan, og gjør dermed klart at Hamnvåg montessoriskole har berget et gårdsbruk med 70 sauer og ti kyr.

Bjørn Toldnes sier at det siste året da Hamnvåg skole var i kommunal drift, hadde den 22 elever fra 1. til 7. klasse. Men den hadde over 70 elever på 1970-tallet. Etter sju år som montessoriskole, har elevtallet økt til 28.

- Vi opprettet den private skolen med det samme Balsfjord kommune avviklet den kommunale driften. Kommunen påtok seg å betale drift og vedlikehold av skolebygningen, mens statstilskuddet dekker alle utgiftene til undervisning, forteller Toldnes.

Han og de andre lærerne ble med over til den private skolen, men de måtte ta videreutdanning i montessoripedagogikk. Bare noen elever som bor nærmere Storsteinnes enn Hamnvåg, skiftet skole.

- Avtalen med kommunen gjør at foreldrene ikke trenger å betale skolepenger, slik de vanligvis må gjøre når barna går på privat skole. Derfor sender fleste familiene i kretsen barna til montesorriskolen, sier Widar Skogan.

Utbyggingsperiode

Han opplyser at skolebygget er på 700 kvadratmeter fordelt på gymnastikksal, fire klasserom, kjøkken, medietek og personalrom med kontor. Skolen ble bygd i 1955. Han forteller at Balsfjord kommune utvidet den flere ganger og at den er i meget god stand med fantastiske lekemuligheter utendørs.

- På 70-tallet vurderte kommunen å bygge svømmebasseng i tilknytning til gymnastikksalen vår fordi det var over 70 elever her. Ingen kunne den gang tenke seg at vel 20 år seinere skulle kommunen avvikle hele Hamnvåg skole, sier Widar Skogan.

Tidligere skoledirektør Eivind Bråstad Jensen sier at utbyggingen av 9-årig ungdomsskole startet i 1955 og ble fullført i 1975. Dette falt sammen med at de store barnekullene som ble født rett etter krigen, var skolebarn, slik at det ble en utbyggingsperiode for grunnskolene over hele Norge.

- Da ungdomsskolen ble etablert, skulle hver enkelt skole ha minst tre parallellklasser. I spredt bebygde områder ble det derfor bygd sentralskoler der mange elever måtte velge om de ville bo på internat eller reise milevis med buss hver dag. Det var noe både foreldre, politikere og mange pedagoger reagerte mot, og det ble satt i gang utbygging av skoler som kunne erstatte lang reisetid og internatliv, forteller Bråstad Jensen.

Gode skolebygg

Noen av de 44 skolene som er lagt ned, har hatt elever på ungdomstrinnet. De fleste av dem har vært reine barneskoler, slik som Hamnvåg skole. Men ønsket om desentralisert ungdomsskole påvirket også utviklingen i barneskolen. Derfor er så godt som alle de 44 fraflyttede skolebyggene bygd i perioden fra 1950 til 1985, eller restaurert og utvidet i dette tidsrommet.

- Før bestemte kommunene hvor skolene skulle være og staten betalte utgiftene både til bygging og drift. I1985 ble det innført et nytt inntektssystem for kommunene. De får nå rammetilskudd fra staten og bestemmer selv hvordan vil fordele pengene mellom skoler, veier, eldreomsorg og andre formål. Rammetilskuddene er ikke store nok til å dekke alle oppgavene som kommunene er pålagt eller ønsker å utføre. Det har gått kraftig ut over skolene i de små bygdene, sier Eivind Bråstad Jensen.

Tidligere fylkesordfører Ronald Rindestu varer rektor ved Øverbotn barneskole i Tranøy kommune da kretsen hadde 70 - 80 barn i skolepliktig alder. Nå er han styreleder for Art Senja, en sammenslutning for profesjonell virksomhet innenfor kunst og kultur på og rundt

Lager

På Breivikeidet står en barneskole som hadde omkring 40 elever på det meste. For noen år siden bygde Tromsø kommune gymnastikksal til elevene og pusset opp klasserommene. Det var før kommunestyret bestemte at elevene skulle overføres til Ramfjord skole.

– En mann som bor her i bygda leier hele skolen. Han bruker den til lager, opplyser Signvald Hansen som er med i Breivikeidet utviklingslag.

Han sier at det går dårlig med bygda etter at skolen ble lagt ned for 4 – 5 år siden.

– Unge familier vil ikke slå seg ned på en plass der barna må kjøre 25 kilometer for å komme til skolen. Derfor er det vel heller ikke så stor sjanse for at bygget som står her blir tatt i bruk til annet enn lager. Vi bygde lysløype som går fra skolen og vi brukte den når vi arrangerte skirenn og fotballkamper. Nå er det slutt på den slags på Breivikeidet. Vi har grendehus, men det mangler dusjer, sier Signvald Hansen.

Han synes at barn fra Ramfjord skolekrets kunne gå på skolen på Breivikeidet for da kunne elever fra Tromsdalen få plass på Ramfjord skole.

– Om de sluttet å føre alt fra bygdene inn mot sentrum, kunne de spare Tromsø kommune for kostbar skoleutbygging, mener Signvald Hansen.

Kultursenter

- For tida er det mye liv på den nedlagte skolen. Her holder flere aktører på å flytte inn, her planlegges, bygges og males det, sier Nanna Elisabeth Berntsen. Hun er en av de fem unge skuespillerne som er med i Teaterensemblet Rimfrost. Fire av dem har nylig avsluttet utdannelsen ved teaterhøyskolen i Nord-Trøndelag, mens en har gått på Paul McCartney-skolen i Liverpool. To kommer opprinnelige fra nabobygda Vangsvik, en er fra Sørreisa, en fra Lenvik og en fra Drøbak.

- Rimfrost har satt opp noen teaterstykker allerede, og vi har leid forskjellige lokaler til hver produksjon. Nå har vi en base som er som skapt for våre behov. Vi leier gymsalen der vi kan øve inn stykker under veldig realistiske forhold, for vi satser blant annet på skoleforestillinger som vi skal reise rundt med. I tillegg har vi leide et klasserom som vi kan bruke til kontor, sier Nanna Elisabeth Larsen.

De yngste som skal skape nytt liv i Øverbotn skole, er midt i 20-årene, de eldste er gammel nok til å være foreldrene deres. Det var godt etablerte kunstnere som kom på ideen om å gjøre den nedlagte skolen om et kultursenter. Styreleder Rindestu er selv far til en av skuespillerne i Rimfrost. Kunstnermiljø - Skolebygningen har en stor gymsal, fem klasserom, et velutstyrt skolekjøkken, en flott formingssal, lærerrom med kontorplasser, lager og grupperom.

Den ligger nesten midt i villmarka, men aktive og etablerte kunstnere bor ikke langt herfra. De så hvilke muligheter som åpnet seg da skolen ble lagt ned, og så begynte de å jobbe for et kulturelt kraftsenter som kan ha framtida foran seg, forteller Ronald Rindestu. I løpet av 2010 skal formingssalen bli til atelier for Ann-Rita Wold, Eilif Henriksen og andre profesjonelle kunstnere. Klasserom forvandles til galleri der kunsten kan vises fram. I tillegg til å være øvingsrom for Rimfrost skal gymsalen bli bedre egnet for store og små forestillinger og konserter. En komponist har leid arbeidsrom på skolen. Kontorene skal brukes både av kunstnerne og til drift av teaterensemblet Rimfrost og festivalen Fristaten Senja. Noen rom skal brukes til å støype lys for hånd. og skolens kjøkken blir hjertet i en kafé som blir tuftet på god og tradisjonsrik mat fra Senja og omegn.

- Skoleklasser og grupper kan komme hit for kurs og sesongbasert undervisning i de forskjellige kunstformene. Kunstnere, skuespillere og andre kan komme hit for å delta på møter og kurs, eller de kan komme hit for å jobbe ei stund, i et miljø der både ferske og etablerte kunstnere kan finne inspirasjon og utvikle eget talent, sier Ronald Rindestu. Heldig Han opplyser at skolebygningen snart er fullt utnyttet. De som er her, skal også dra ut på oppdrag. Teaterensemblet Rimfrost skriver på sin Internettside at jobber hovedsakelig med teaterproduksjoner, men tar også imot andre typer oppdrag, som skuespillere, regissører, konferansierer og produsenter. De kan holde kurs, instruere teatergrupper og mer. Nanna Elisabeth Berntsen synes skuespillerne i Rimfrost er heldige som får være i et miljø med kunstnere innenfor forskjellige kunstarter.

- Det er veldig bra at kultursenteret har et tverrfaglig miljø, og så er beliggenheten helt fantastisk. Teaterensemblet vårt har base i lokaler som ligger lett tilgjengelig, og likevel midt i lun og idyllisk Senja-natur omkranset av sjø, bjørkeskog og vakre fjell, sier hun.

Ronald Rindestu tror ikke at flere bygder med nedlagte skoler kan kopiere konseptet til Art Senja. Han tror heller ikke at kultursenteret midt i Senjanaturen blir en døgnflue, men håper at det kan bestå i generasjoner, og helst i mange flere år enn Øverbotn skole. Lager På Breivikeidet står en barneskole som hadde omkring 40 elever på det meste. For noen år siden bygde Tromsø kommune gymnastikksal til elevene og pusset opp klasserommene. Det var før kommunestyret bestemte at elevene skulle overføres til Ramfjord skole.

- En mann som bor her i bygda leier hele skolen. Han bruker den til lager, opplyser Signvald Hansen som er med i Breivikeidet utviklingslag.

Han sier at det går dårlig med bygda etter at skolen ble lagt ned for 4 - 5 år siden.

- Unge familier vil ikke slå seg ned på en plass der barna må kjøre 25 kilometer for å komme til skolen. Derfor er det vel heller ikke så stor sjanse for at bygget som står her blir tatt i bruk til annet enn lager. Vi bygde lysløype som går fra skolen og vi brukte den når vi arrangerte skirenn og fotballkamper. Nå er det slutt på den slags på Breivikeidet. Vi har grendehus, men det mangler dusjer, sier Signvald Hansen.

Han synes at barn fra Ramfjord skolekrets kunne gå på skolen på Breivikeidet for da kunne elever fra Tromsdalen få plass på Ramfjord skole.

- Om de sluttet å føre alt fra bygdene inn mot sentrum, kunne de spare Tromsø kommune for kostbar skoleutbygging, mener Signvald Hansen.

Artikkeltags