Gå til sidens hovedinnhold

- Ny seier for HT

Artikkelen er over 12 år gammel

Nordlys-anmelder gir Jeg er IKKE Nora terningkast fem.

Laura Kiele var født i Tromsø, men flyttet i tidlig fra byen. I sin ungdom, på terskelen til å gifte seg treffer hun Henrik Ibsen og blir med han til Dresden der han bor med sin Susanne. Henrik Ibsen blir helt henført av den unge kvinnen, men får nesten sjokk da hun forteller at hun må dra hjem for å gifte seg.

Det er etter dette at Ibsen skriver «Et dukkehjem», og spørsmålet blir om han bruker Laura som modell for Nora. Det mener Laura, som selv er forfatter og skriver mange bøker. Hun tar sin hevn med å skrive skuespillet «Mænd af ære», som imidlertid blir slaktet av kritikerne.

LES OGSÅ: Dette mente publikum om stykket

Spenning, spenst og eleganse

Dette er rammen rundt den dramatiske kjærlighetshistorien som utspiller seg i Elin Tinholts skuespill, der hun med både spenning, spenst og eleganse forteller historien om den fortvilelsen og fornedrelsen Laura opplevde etter at «Et dukkehjem» kom ut.

Hun er i sin fortelling ikke i tvil om at nettopp Laura ble en forvrengt modell av Nora, og gjort til latter og skam på grunn av Ibsens løgner. Når hun til slutt roper jeg er IKKE Nora i sin fortvilelsen til Ibsen, aner man en liten skamfølelsen også hos den store dikteren.

For Laura forlot aldri sine barn frivillig, hun måtte blant annet i asyl, men ble tilgitt av sin mann. Henrik Ibsen døde i synden mot henne, og narret henne også til å skrive et skuespill der Georg Brandes ble hengt ut.

Tolker rollene godt

Det er krevende roller de to som skal tolke Laura og Ibsen har. Fra det hengivende, via det fortvilte til sluttoppgjøret – der likevel kjærligheten de har til hverandre, trass i den harde ordbruken – skinner igjennom.

Både Guri Johnson og Yngve Dahlberg tolker rollene godt. Han som den nesten kynisk rolige som bare lar seg vippe av pinnen da Laura forlater han. Hun som den en sterkt emosjonelle moden kvinnen som i sin fortvilelse vil ha den store dikteren til å dementere «om så bare med en liten notis i avisen» at hun slett ikke er Nora. Det er et kammerspill av høy kvalitet mellom disse to, nesten av aning Strindberg i bakgrunnen.

Likevel er det Elin Tinholts tekst som hever skuespillet til de store høyder. Og jeg glemmer heller ikke Henning Sommerros vakre, stillferdige musikk som likevel framhever dramaet i forestilling. Scenografien er løst på en meget vellykket måte med skyggespill på sceneveggene og høye stabler med bøker på selve scenen. Enkelt, men likevel virkningsfullt. «Jeg er IKKE Nora» er en ny seier for Hålogaland Teater.