Simone forteller bestefarens historie: - Han var 11 år og ble tvangsevakuert. Dette er hans barndomsminner

GLEMT: Simone Grøtte har koreografi og regi på danseforestillingen "Glemt" som tar for seg nordnorsk krigshistorie. Forestillingen har premiere på årenes Festspill i Harstad.

GLEMT: Simone Grøtte har koreografi og regi på danseforestillingen "Glemt" som tar for seg nordnorsk krigshistorie. Forestillingen har premiere på årenes Festspill i Harstad.

Koreograf Simone Grøtte lager forestillingen «Glemt» om nordnorsk krigshistorie. En av de viktigste fortellerstemmene er hennes egen bestefar.

DEL

Les Nordlys i en hel måned for KUN 1 kr!

- Jeg har alltid vært bevisst krigen. Jeg er vokst opp i Finnmark, sett restene av den. Men til tross for dette føler jeg at jeg ikke har vært flink nok til å spørre. Det er så mye jeg ikke viste.

Simone Grøtte er koreograf og regissør av danseforestillinga «Glemt», som får sin urpremiere på Festspillene i Nord-Norge i sommer.

«Glemt» tematiserer den glemte krigshistorien i nord.

- I alt jeg gjør er jeg opptatt av vår nordnorske historie og bakgrunn. Den nordnorske krigshistorien er ekstra viktig - fordi jeg føler den er en del av historien som er... ja: glemt, sier Grøtte.

Bruker lydklipp

At det i det siste er blitt viet mer oppmerksomhet på nordnorsk krigshistorie synes hun er positivt.

- Og jeg vil gjøre det gjennom dans. Få frem enkeltmenneskers opplevelser. Bruke de små historiene til å si noe om den store krigen.

Grøtte er også kvinnen bak HT-forestillingen «Mannen som stoppet hurtigruta», der dans og lyd sammen fortalte historien om Johan Kaaven. Gamle og nye lydopptak vil også brukes i «Glemt».

Grøtte har med seg Arvid Petterson som historisk konsulent, og det er Pettersen som har hjulpet henne med gamle lydklipp.

- Det er lydklipp fra 70-tallet og litt fremover. Folk som overvintret, som ble tvangsevakuert. Foreldre, barn, folk som kjempet ved fronten. Vi vil ha et bredt spekter, sier Grøtte.

ANMELDELSE: Det pirrer noe i oss. En nysgjerrighet på om dette virkelig kan stemme?

Bestefars stemme

Og en av disse stemmene er altså Grøttes egen bestefar.

- Bestefar var 11 år da han ble tvangsevakuert. Han var en av de som ble evakuert med skipet «Carl Arp», sier Grøtte.

Gjennom samtaler med bestefaren har hun fått innblikk i et barns opplevelse av krigen.

- Det slo meg at dette er hans barndomsminner. Slik ser han tilbake på sin barndom. Det er veldig sterkt, sier Grøtte.

LES MER: - Det er nesten litt ekkelt. Det har blitt veldig personlig

Ideen til «Glemt» har Grøtte hatt i mange år. Researcharbeidet begynte for tre år siden.

- Det er mye arbeid. Og så mye jeg ikke visste. Og når jeg, som er født og oppvokst i Finnmark, ikke visste - da er det et tegn på at dette har ikke vært nok pratet om, mener Grøtte.

Grøttes besteforeldre på morssiden er av samisk slekt, og var blant de som overvintret i gammer. Også denne delen av hitorien belyses.

Plakaten til "Glemt".

Plakaten til "Glemt".

Dansen fortsetter

Men hvordan forteller man krigshistorie gjennom dans?

- Det som er så spennende med dans er at det er så abstrakt. Der ordene stopper, fortsetter dansen. Og publikum står fritt til å tolke, reflektere og trekke egne slutninger. Vi blander det veldig konkrete og det veldig abstrakte, og håper å åpne opp for ny forståelse.

Det vil være fem dansere på scenen. Grøtte selv skal ikke danse denne gangen.

- Det å ha det ytre blikket er såpass viktig, jeg konsernterer meg kun om det. Feltet er så stort, og jeg går inni det med den største respekt.

Med seg som komponist har hun, som i «Mannen som stoppet hurtigruta», mannen Herman Rundberg. Scenograf er festspillkunstner Mari Lotherington.

- Vi gjennomfører prøvene i Hammerfest. Det er noe symbolsk i det. Hele Nord-Norge ble hardt rammet under krigen. Men det er ingen hemmelighet at Finnmark virkelig fikk gjennomgå hardt.

Ut av Norge

«Glemt» har premiere på Festspillene i Nord-Norges åpningsdag, og spilles totalt tre ganger i løpet av festivalen.

- Det er utrolig stort for meg å ha premiere på FINN - som jo også er coprodusent og samarbeidspartner. Det gjør dette litt ekstra solid. Det er den rette arena.

Forestillingen skal så ut på turné.

- Planen er at dette skal leve videre. Og ambisjonen er å vise «Glemt» utenfor Norges grenser. Jeg tror ikke disse historiene bare angår oss i nord. De er universelle.

Festspilldirektør Maria Utsi er begeistret for den kommende premieren.

- Det er viktig for oss som kunstprodusent å legge til rette for nye prosjekter i det frie feltet i nord, samtidig som vi er svært bevisste på at nettopp denne forestillingen også bidrar til å løfte frem en historie fra vår egen landsdel som har blitt marginalisert og oversett altfor lenge, sier Utsi.

Hun skryter av Simone Grøtte som en av de mest interessante unge kunstnerne i nord.

- Hun tar utgangspunkt i våre nordlige historier og presenterer dem slik at de blir allmenngyldige og relevante for oss alle.

Artikkeltags