Myhres mørke tivoli

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Tove Myhre romandebuterer med "Tivolireise".

DEL

Fire år etter debuten med diktsamlingen Strupesong, har Tove Myhre skrevet sin første roman. Om demens, om kvinneliv, kjærlighet og tap. Og i bakgrunnen spiller Madrugada.

Tivolireise heter romanen som Samlaget lanserer 27. september. Den handler om spedbarnet Lovise som blir lagt i ei korg på trappa til en prest. Den samme Lovise som seinere blir dement, mister hukommelsen, og får sin historie nedskrevet av datteren.

– Jeg har hatt dette tett på livet selv. Med mamma, forteller Tove Myhre.

Skrevet seg ut av sorgen

Toves mamma fikk demens og døde året etter at datteren debuterte som forfatter.

– Det var en stor sorg å oppleve noe slikt. Jeg har nok skrevet meg gjennom sorgen, men det var ikke før jeg fikk sorgen og tapet på avstand at jeg torde å bruke det skjønnlitterært, sier forfatteren som er mangeårig kulturjournalist i Nordlys.

Hun har prøvd å formidle hva som skjer med et menneske når minnet forsvinner, og hvordan det er å stå rundt og observere når det skjer.

– Dette er ikke en roman om mamma. Det nære ligger i sykdommen. Men jeg har lyst til å skrive en dokumentarisk bok om det å være pårørende til demente. Jeg må bare få tid til å gjøre det.

Kvinneliv

Tivolireise handler om mer enn Lovises demens. Det handler om minner og om lengselen etter en far.

– For meg er dette en reise i et kvinneliv, forteller Myhre som i romanen har med både Lovise, mora og dattera.

Tittelen kom tidlig til henne, og har blitt et bilde på selve livet.

– Du går inn i det, og enten vinner du eller taper du. Enten er du livredd eller ør av lykke, høyt oppe eller langt nede. Sånn er det, fastslår hun.

I likhet med debuten Strupesong begynte noen av tekstene i Tivolireise som dikt, men så ble Tove oppfordret av forlaget til å skrive prosa.

– Jeg tenkte at de like gjerne kunne bedt meg å hoppe i fallskjerm, ler hun.

Nå lanseres boka som en varm og poetisk roman om mor-datter forhold.

Madrugada-roman

– Jeg oppdaga at jeg skrev om ei ho som var i ulike situasjoner i livet. Så dukka det opp en han. Det ble Lovise. Og det ble han Henrik, forteller Myhre.

En Sivert står også sentralt, og det blir litt påfallende når Tove forteller at det under skriveprosessen har vært høy rotasjon av Sivert Høyems musikk på arbeidsrommet.

– Jeg vet ikke om jeg skal kalle det «slip of the tounge», men jeg oppdaga først etterpå at jeg hadde gitt han navnet Sivert, ler hun.

– Jeg har hørt ekstremt mye Madrugada og Sivert Høyem mens jeg skrev. Man skal vel aldri si at ei bok er en Madrugada-roman, men det mørket deres, og melankolien, har vært et godt tonefølge til skrivinga.

Etter å ha skrevet en roman, sliter Tove med å finne tilbake til diktene. Likheter mellom Tivolireise og Strupesong vil man likevel finne.

– Det handler om relasjoner og det som ligger usagt mellom folk. Og at jeg tar ut et eller annet mørke.

Tove Myhre ler mot fotografen.

– Men jeg er ikke så deppa til vanlig, er jeg?

Artikkeltags