Helaften med heksebrenning: - Det finnes ikke trolldom, kun enkelte kvinners kreative logiske evne til å overleve!

ARRANGØR: Kristin Josefine Solstad ser frem til en kveld med heksebrenning i fokus når hun arrangerer «Heksebrenning i nord» i samarbeid med Tromsø museum. Rune Blix Hagen fra UiT foredrar om temaet, samt avduker kunstner Synvis Nordins nye verk.

ARRANGØR: Kristin Josefine Solstad ser frem til en kveld med heksebrenning i fokus når hun arrangerer «Heksebrenning i nord» i samarbeid med Tromsø museum. Rune Blix Hagen fra UiT foredrar om temaet, samt avduker kunstner Synvis Nordins nye verk. Foto:

Kristin Josefine Solstad mener det er mye historieformidling i kunst.

DEL

Solstad har gjennom sin bedrift KunstsentralenNord gått i bresjen for en aften med heksebrenning på Tromsø Museum. Kommende mandag skal det ikke nødvendigvis brennes hekser på museet, men kunstner Synvis Nordins nyeste verk, der heksebrenning i nord er sentralt, skal avdukes. Og avdukingen gjennomføres av Tromsøs egen hekseekspert, historiker Rune Blix Hagen.

Blix Hagen skal også holde et foredrag om heksebrenning i nord.

– Det blir en fabelaktig formidling om vår fortid, som kanskje også kaster lys over vår samtid, sier Solstad i en pressemelding.

Solstad forteller at 40 prosent av dem som ble brent på bål som heks i Norge på 1600-tallet kom fra Nord-Norge – den siste var Johanne Nilsdatter i 1695.

– I hovedsak skjedde bålbrenning i forbindelse med mellommenneskelige forhold. Selv den dag i dag hører vi om begrepet «heksejakt» inn i det politiske liv, gjerne da personfokusert på grunn av av at ulike politiske standpunkt ytres, sier Solstad til Nordlys, og fortsetter:

– Vi brenner ikke folk på bålet for annerledes tenkning i dag, men vi har en mer sofistikert metode for å holde andre nede, for eksempel janteloven. Den eksisterer i alle sosiale lag, men er nok mer skjult, da man ikke kanskje vil innrømme våre fordommer til annerledes tenkende, spekulerer hun.

Sterke, uavhengige kvinner

Hun viser også til kvinners plass i samfunnet gjennom historien.

– Der vi i dag burde ta som en selvfølge likestilling mellom kjønn, så er for eksempel kvinner lavere lønnet enn menn, og da spesielt i kunstyrket. Det har kanskje sammenheng med ubevisst arv. Da mener jeg at kjønnsforskjeller har lidd under det at «våre forkvinner var lavere stilt enn våre formenn» og den kampen pågår også i dag under for eksempel lønnsplassering, selv om vi føler oss likestilte.

– Var det noe spesielt med nordnorske «Hekser»?

- Nordnorske hekser var, slik vi kan se dem i dag, sterke, uavhengige kvinner, som evnet å ta vare på seg selv og de rundt, gjennom sine kunnskaper om naturen og naturens healingsgaver ifra vekster, for å pleie trengende, sier Solstad.

Hun sier disse kvinnene var damer som klarte seg selv.

– Været og forholdene i nord krever sin kvinne for å overleve, så jeg vil vel si at forholdene i nord satt seg i ryggmargen på kvinnene. De er å betrakte som svært sterke og kunnskapsrike.

Hedres i dag

Hun gleder seg over at kvinnen som ble brent på bål som heks, nå hedres.

– De som ble brent på bålet hedrer vi i dag, takk og pris. Det finnes ikke trolldom, kun enkelte kvinners kreative logiske evne til å overleve!

Solstad hadde for øvrig muligens ligget tynt an selv i heksebrenningens dager:

– Kvinner som for eksempel hadde et spisst øre, ble brent på bålet for sitt forskjellige utseende fra de med en rund øregang, smiler Solstad:

– Og jeg har faktisk et spisst øre selv!

Om kunstner Synvis Nordins nye bilde er Solstad noe hemmelighetsfull.

– Men det er storslått!

Artikkeltags