Terningkast 5: Kombinerer det uventede

Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Les Nordlys' anmeldelse av Grand Duetto her.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Nordlysfestivalen har alltid vært glad i invitere artister og kunstnere som ikke er redde for å kombinere det uventede, og sette kontraster opp mot hverandre. Så også med "Den store duetten" Härenstam/Fridholm.

Gitaristen David Härenstam skulle egentlig ikke hatt med seg fløytisten Peter Fridholm i ettermiddagens konsert, men som konsertpublikum kan man absolutt tilgi denne fantastiske fløytistens medvirkning. Härenstam er en av Sveriges store gitarister i skillet mellom klassisk- og samtidsmusikk, og til sammen var det virtuose toppkrefter i sving.

I den klassiske delen av programmet fikk vi presentert tidlig svensk barokk og mer kontinental klassisisme, hele tiden med et lurt glimt i øyet. Fantastisk samspilt med renhet, klarhet men råskap, er det eneste vi savner enda litt mer formidling og kontakt. Selv om jakker kastes blir det litt mye som foregår bak notestativene; men man ser jo at det der sitter to artister som koser seg på scenen.

Stilen går over til noe helt annet: Om det er jazz eller pop vites ikke, det er i alle fall snakk om vide inspirasjoner. Et høydepunkt i konserten er "Canto e Danza", moderne svensk musikk med innflytelse både fra folkemusikk og samtidsmusikk. Her får begge vist frem instrumentenes ekstremiteter; effekter, fluttertunge, løp og triller utføres med en selvfølgelig letthet

Etter pause er det duket for urpremiere, et moderne svensk stykke med elektronikk. Personlig må jeg si jeg fikk mer ut av konsertens neste stykke; en mye mer avmålt og dempet reise fra Italia til Tromsø akkompagnert av behagelige elektroniske klanger. I denne mer eksperimentelle delen av konserten fremviser de to samme grad av virtuositet som tidligere, med skikkelig jazzvibber. Det er alltid bra å få brutt opp lydbildet på denne måten.

Det er få dødpunkter i denne konserten. Når det en sjelden gang står stille tar det seg raskt opp igjen, det er virkelig imponerende å holde ut en konsert med denne intensiteten i halvannen time. Det hele avsluttes med tangoens historie, og deretter en sviske av Paganini(!) som ekstranummer.

Artikkeltags