- Det er en kjempesterk og rørende historie, og jeg må stenge ute følelsene når jeg er på scenen. Det ligger utrolig nært min egen familiehistorie, og jeg må fokusere på den jobben jeg skal gjøre, sier 28-åringen til Nordlys.
Lilly Jørstads familiehistorie er sterkt preget av oppløsning, tragedie og uskyldige mennesker som rammes av myndigheters overgrep.
Som i historien om Kiberg-partisanene handler Kola-nordmennenes fortelling om Stalins forfølgelser og norske myndigheters svik. I KibergOdyssen, som har urpremiere under Festspillene i Nord-Norge i kveld, spiller Jørstad nettopp Stalin.
- Han er roten til min families oppløsning, sier hun.
Skutt og drept
Rundt 1870 dro en rekke norske familier fra Finnmark til Kolakysten, lokket av en fremtid med fiske og handelsprivilegier som ble gitt dem av russiske myndigheter. De forble norske og lærte seg aldri russisk. Lilly Jørstads besteforeldre Emil og Mildrid Jørstad var blant dem som levde der og fikk barna Lilly og Georg.
Da Stalins forfølgelser av de norske borgerne på Kola startet i 1936 rammet det også nære forfedre.
- Min oldefar Emil ble arrestert i 1937 for «antisovjetisk virksomhet». Det var selvsagt en helt feilaktig påstand, de snakket ikke en gang russisk, men han ble likevel skutt og drept og dumpet i ei elv etter arrestasjonen, sier Lilly Jørstad.
Da var bestemoren, som i dag bor i Vadsø, bare fem år, og den lille familien på tre ble sendt langt bort fra Kolahalvøya med bare en lånt koffert i hånda.
Sviktet av Norge
Den nyskrevne nordnorske operaen handler om Kiberg-partisanene, som også led en tragisk skjebne i kjølvannet av andre verdenskrig.
Under tyskernes okkupasjon rømte nærmere 70 kibergsværinger over til Sovjetunionen. Mange for å unnslippe nazistenes jakt på kommunister, og for å delta i kampen mot okkupasjonsmakten.
De kjempet hardt for Norge mot nazistene, og sammen med russiske tropper var flere av dem med på befrielsen av Øst-Finnmark i oktober 1944. Underveis ble bygdefolk som hjalp dem torturert og drept, og delte skjebne med mange av partisanene.
Også etter krigen opplevde de overlevende svik, denne gangen fra Norge, som i stedet for å takke, mistenkeliggjorde dem og gjorde dem til samfunnsfiender. Av 480 innbyggere sto hele 420 kibergsværinger på etterretningstjenestens lister etter krigen. Endelig oppreisning kom fra Kong Harald i 1992, da det var for sent for svært mange.
- Det er en stor tragedie som det er for mange under en krig, der alle er tapere. Ikke så mange kjenner historien om Kiberg-partisanene, og det er på tide at denne historien bir fortalt også fra en scene, sier Lilly Jørstad.
Tapte kampen mot kreften
Det ligger også et annet alvorlig aspekt rundt dagens urpremiere i Harstad. Ideen til stykket kom fra den norske operasangeren Anne-Lise Berntsen, som tapte kampen mot kreften i 2012.
- Hun sa at hun ønsket seg meg i rollen som tolken Nina, som jeg også spiller. Jeg er så takknemlig overfor henne. Hun var den første musikeren jeg møtte da jeg kom til Vadsø og hun hjalp meg mye med mange ting. Dette var hennes drømmeprosjekt og jeg synes det er forferdelig trist at hun er borte nå, sier Jørstad.
- Jeg tenker mye på henne når jeg synger.
Kibergodysseen er et stort samarbeidsprosjekt mellom Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, Festspillene i NordNorge og Hålogaland Teater, der en rekke store sangere deltar, deriblant Anneli Drecker. Librettoen er skrevet av Marianne Meløy.
UDI ødelegger karrieren
Lilly Jørstad kjemper fortsatt sin personlige kamp for å få bli norsk. Etterkommere av kolanordmenn blir normalt innvilget norsk statsborgerskap, men UDI har i flere omganger nektet å godkjenne søknaden hennes.
LES MER HER: Vi må snakke om UNE
- Hele min familie har norsk statsborgerskap og min bestemor er hundre prosent norsk. Selv har jeg ingen familie eller røtter i Russland, men får altså ikke bli norsk, sier hun.
Det får store konsekvenser for en svært lovende karriere. Som student ved Universitetet i Tromsø har hun hatt flere viderutdanningsopphold i utlandet, blant annet ved det anerkjente Marinskii-teatret i St.Petersburg og i Italia.
Men så lenge norske myndigheter ikke godkjenner henne som etterkommer av kolanordmenn, må hun ha bodd i Norge i sju år for å få innvilget statsborgerskapet. Og UDI trekker varigheten av studieoppholdene hennes i utlandet fra tiden hun har oppholdt seg i Norge.
Mister verdifull tid
- Dermed mister jeg verdifull tid med utdannelse. Du kan sammenlikne det med en talentfull skiløper som må sette treningen på vent i halvannet år. Da stopper alt opp i en viktig fase.
I tillegg får hun verken stipend eller studielån til utdanning i utlandet så lenge hun ikke er norsk. Hun har fått flere tilbud om studioopphold og arbeidskontrakter både ved Marinskii i Russland og fra USA, men må altså si nei, fordi det da går enda mer tid til spille.
- Hva slags drømmer har du for framtida?
- Jeg drømmer om å jobbe. Men avslagene fra UDI kræsjer med drømmene mine, og jeg må heller være realist enn en drømmer nå.