Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 6Innerst i sjelen

Artikkelen er over 7 år gammel

Oh! vant hjemme med utklassingssifre.

Toppen av fredag den 13. er å ikke ha billett når Oh! spiller i Verdensteatret.

Bilen du bulker eller middagen du svir kan fikses eller erstattes. Men opplevelsen av soulbandet Oh! i går... Den kommer ikke tilbake.

Det finnes nemlig noen sånne kvelder der du kjenner det helt innerst der inne, at dette er noe helt annet, noe mer enn bare bra eller til og med strålende, noe minneverdig, noe som minner deg litt ekstra på at du lever.

Musikalsk har jo hele denne godt skolerte kvartetten alltid spilt i eliteserien - dette er utvilsomt et av landsdelens desidert mest særegne og beste band - men som konsertband har de hatt litt å gå på. Tidligere.

Da jeg så dem i Teaterkafeen for halvannet år siden ble det noe litt statisk og i overkant laidback over Oh!. På grensen til ensformig.

Det har de lagt bak seg nå, Oh! har vokst mye på kort tid. Mer framoverlent, uten at medlemmene har mistet elegansen og ydmykheten. Det muskalske spekteret er betydelig større, uten at de på noen måte mister seg sjøl - og dynamikken var i går perfekt.

Den korte, innledende «The Sound» gled kjapt over i balladen «Good to you», der bandet tok inn et dream team av blåsere bestående av Fred Glesnes, Kent-Robin Nilsen og Christian Hyld, før Rihannas «Don´t stop the music» økte temperaturen ytterligere i salen og funky «Do it again» satte Verdensteartet i full fyr - ikke minst takket være Nilsens trombonesolo.

Og det var akkurat da Oh! viste sin overlegenhet, ved rett og slett å kvele de gamle flammene og starte en ny brann med en versjon av «My aim is true» så sakral at hårene reiste seg selv hos de som ikke hadde noe.

Den ubestridte frontfigur, Frode Larsen - the golden voice - har ikke for vane å trette publikum med for mye prat mellom låtene, men da han først slo av en prat i går, var det med en høyst relevant historie om hvordan han endte som vokalist: Blant de fem unge guttene i hjembygda som ville spille i band, ville to bli trommis, deriblant Frode selv og en «knallis av et søskenbarn» som ikke ga seg, og som dermed tvang den nåværende Oh!-vokalisten fram til mikrofonen.

Mange har derfor mye å takke dette søskenbarnet for, og foran «Keep on talkin» ble han - Jonas Karlsen - hentet inn på scenen, til batteriet. Han gjorde slett ikke skam på bandet. Tvert imot ga han flere av låtene en dynamikk Oh! ikke har med Frode Larsen som perkusjonist helt foran.

Det viste seg spesielt heldig på «Guy like me,» med et massivt lydbilde - og ikke minst da «Ain´t no question» var nær ved å utløse brannalarmen i huset, godt hjulpet av Glesnes og saksofonen hans. Det er selvsagt fullstendig på sin plass også å skryte av resten av bandet; Eirik Fjelde, Arnljot Nordvik og Morten Steene pluss nevnte Hyld, dette er ikke noe enmannsband. Og kledelig nok avsluttet denne svært sympatiske gjengen (det er umulig å mislike) med en vakker hyllest til sine inspirasjonskilder i «Family».

Enigheten er bred om at Oh! har et stort potensial, både nasjonalt og internasjonalt. Fram til nå har flere etterlyst låter med større hitfaktor. Minst én slik fikk vi høre i går, under urframførelsen av «Headline», som kommer til å bli spilt svært mye på radio i framtida, og som trolig blir låta som løfter dette bandet helt opp der det hører hjemme.

En selvsagt låt også på Oh!s debutalbum, som heldigvis ikke er langt unna.

Var det da ikke noe å trekke for i går?

Nei. Faktisk ikke.

Kommentarer til denne saken