Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
De siste årene har Utlendingsnemnda (UNE) påført Yalda og hundrevis av asylbarn påkjenninger som grenser til psykisk tortur.
Barn som ikke kjenner noe annet land får stadig medhold i norske rettssaler, men UNE er en så dårlig taper at nemnda endrer spillereglene etter hvert som nederlagene kommer.
Det er kort vei fra makt til maktmisbruk.
Det hender mine egne barn spør om asylbarna. De forstår det ikke, for i barnehagen har de for lengst lært at urettferdighet er galt og at alle mennesker fortjener respekt.
Hva skal jeg svare dem? Jeg forstår det jo ikke selv. Og jeg kan jo ikke si at UNE nok ikke har gått i barnehagen eller fått særlig god oppdragelse andre steder, selv om jeg har bra lyst.
Nå har UNE gjort seg selv aktuell i en helt annen sak. Lilly Jørstad er etterkommer av kolanordmennene som utvandret og bosatte seg langs kysten av den russiske Kolahalvøya på slutten av 1800-tallet. En rekke kolanordmenn opplevde senere å bli forfulgt, henrettet eller sultet i hjel av Stalin-regimet. Resten satt fast under svært dårlige forhold.
Først etter 1990 våget mange av etterkommerne å fortelle om sin bakgrunn, og etter en politisk kamp ble de innvilget norsk statsborgerskap. Noen av dem har reist tilbake til Norge, som Lilly Jørstad, hennes mor og bestemor.
I dag har Lilly Jørstad blitt en av de mest lovende operasangerne i Norge, og hun studerer sang ved Universitetet i Tromsø. Som ledd i denne utdanningen er hun sendt til de store skolene i St. Petersburg og Italia for å kunne nå virkelig langt.
Hun vil altså bli norsk statsborger og hun vil bo i Norge i framtida. Men i stedet for å juble for at Jørstad nå sørger for å kunne livnære seg på sitt instrument, velger UNE også her å stable paragrafene foran seg.
Og nekte.
UDI avslo i fjor søknaden hennes om statsborgerskap (og dermed rett til studielån og stipend i Norge), og nå har UNE forkastet anken hennes. UNE kunne med den største letthet gått to veier for å gi henne statsborgerskap.
1) Anerkjent henne som etterkommer av kolanordmennene, som hun jo er.
2) Godkjent at hun har oppholdt seg i minst sju år i Norge, som hun jo har.
Men da må man ønske å finne løsninger. Det gjør, som kjent, ikke UNE unødvendig ofte.
Punkt 1 har UNE torpedert fordi hun ikke er nok etterkommer av kolanordmennene. At mormoren er direkte etterkommer av kolanordmenn er ikke nok for UNE, fordi hun dessverre hadde russisk statsborgerskap. Lillys mor og mormor har imidlertid fått statsborgerskap i Norge fordi de er etterkommere av kolanordmenn.
Men altså ikke Lilly.
Punkt 2 er – om mulig – enda verre. Her medgir UNE at den vordende operastjernen har vært i Norge i over sju år, men:
UNE trekker fra – dag for dag – for tiden hun har tatt videreutdanning i utlandet som student ved Universitetet i Tromsø(!).
Lilly Jørstad får dermed ikke studielån eller stipend for å gjøre seg selv i stand til å forsørge seg i framtiden. Hun må i stedet bli i Norge i ytterligere 1 år, 5 måneder og 5 dager, som hun ifølge UNEs spissfindige kalkulator nå mangler på å kunne få statsborgerskap.
I praksis kan UNE enkelt, på vegne av nasjonen, sørge for at vi får en ferdigutdannet Lilly Jørstad i Norge, som kan leve av sine helt ekstraordinære musikalske ferdigheter og attpåtil berike resten av oss med dem.
Alternativt kan hun risikere å ende opp som en arbeidsledig nordmann om halvannet år.
For UNE var valget enkelt.
UNE valgte det siste.
LES OGSÅ: Lilly (27) har vært for ofte i utlandet til å bli norsk