Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 4Humoristisk galskap

Artikkelen er over 13 år gammel

Fra vanvittig humor til mindre morsomme floskler. BILDER:

Det svinger voldsomt i Lennart Lidströms stykke «Kvinner på en bro». Fra vanvittig humor til mindre morsomme floskler vi opplever i løpet av halvannen time.

Når stykket er på sitt beste er det som en mitraljøseprut av vanvittige innfall som skytes utover oss publikummere, og som får oss både til å gapskratte og applaudere. Når det er som svakest blir morsomhetene en smule plumpe, og ordspillet noe konstruert.

Forestillingen forteller om de to søstrene Betty og Beatrice Blomdal, strålende spilt av henholdsvis Maryon Eilertsen og Guri Johnson – to av Hålogaland Teaters veteraner. De spiller to modne kvinner over 50 – i livets midtkrise som man sier.

Den ene (Betty) holder livsmotet oppe med valium og agurkskiver som føde. Beatrice på sin side er inne i en dyp livskrise som Betty prøver å dra henne ut av.

Første akt er til dels et fyrverkeri av heftig ordspill som treffer oss mindt i magemusklene og får fram latteren. Og den ender med ei fantastisk morsom avslutning. Da er Lennart Lidstrøm på sitt aller beste både som forfatter og instruktør. Da oser det av fantasiens galskap.

De to skuespillerne maner fram situasjoner som treffer midt i blinken, en beskrivelse av kvinner på randen av hysteri.

I andre akt er scenen totalt endret. Vi er i et rom med en overdådig garderobe, med vinbokser og sminkesaker. Damene skal ut på byen for å fikse menn, og Betty overtaler sin søster til å pynte seg og bli med. Det går ikke helt som de ønsker.

Jeg synes det herlige humoristiske grepet – iblandet dypt alvor – som holder oss fanget gjennom hele første akt, glipper i den andre akten. Det blir litt for mye vin, litt for mange enkle og intetsigende fraser, og alvorets spydspiss treffer oss ikke godt nok.

Det skal «krutt» til for å holde publikum i latterens og alvorets jerngrep gjennom halvannen time. For meg glapp grepet nokså tidlig i andre akt, og det gjorde forestillingen ujevn.

Det er tross disse innsigelsene blitt ei forestilling som tar kvinner på alvor midt i humorens vanvittige labyrinter, som får latterene til å runge, og som får publikum til å applaudere av begeistring underveis. Naturligvis med stående hyllest til slutt.