Flink pike gir faen

MEST KREVENDE: Filmskaper Solveig Melkeraaen øver seg på å falle i fantasisekvens som flink ballerina i dokumentarfilmen «Flink pike». Foto: Erik Aavatsmark

MEST KREVENDE: Filmskaper Solveig Melkeraaen øver seg på å falle i fantasisekvens som flink ballerina i dokumentarfilmen «Flink pike». Foto: Erik Aavatsmark

Artikkelen er over 6 år gammel

Under TIFF kan du se klipp fra Solveig Melkeraaens kinodokumentar Flink pike og bli flinkere til å gi faen.

DEL

I 2008 blir filmskaperen fra Vesterålen sjuk. Diagnose: Alvorlig depresjon. Elektrosjokk blir redninga. Året etterpå skal hun lage film om hvor bra det gikk, hvor flink hun var til å komme tilbake til livet hun hadde levd, til å komme seg videre.

Miste kontroll over livet

– Så klarte jeg det ikke og havna i samme suppa på nytt. Jeg tok på meg for mye, satte ikke grenser og ble sjuk igjen. Spørsmålet var: Skal vi filme dette eller ikke? Avgjørelsen ble at ei venninne som er fotograf hang på og ble flue på veggen. Filmen endra karakter da jeg ble sjuk igjen. Da mista jeg kontroll over både filmen og livet. Filmen handler om å være flink pike og hvor ille det kan gå. Og den handler masse om pårørende og den maktesløsheta de opplever når de ser et menneske skifte total personlighet fra ressurssterk og initiativrik til å ikke klare å dusje og kle på seg, sier Melkeraaen.

Ifølge filmskaperen er dermed også kjæresteforhold en rød tråd i filmen.

– Det er en kjærlighetshistorie oppi dette som også handler om frykten for å miste den som betyr mest for deg. Og det er noe alle kan seg igjen i. Det er ikke sjølsagt at kjæresten skal klare å gå gjennom to sånne perioder. Etter alt jeg var igjennom ønska jeg å lage en film for å få mer åpenhet rundt både flink pike-syndromet og psykisk helse.

Galgenhumor

Melkeraaen hadde bestemt seg for at skulle hun lage en sånn film, da måtte galgenhumoren med.

– Både fordi det må til når tema er så alvorlig og fordi jeg sjøl og min familie har brukt mye galgenhumor for, hva skal jeg si, overleve. Dessuten er humoren med på å ufarliggjøre det. Og når man ufarliggjør noe blir det lettere å snakke om. Det har vært veldig utfordrende å få til balansen mellom humor og alvor. En stor jobb. Jeg har sittet i klippen i nesten ett år. Nå er jeg veldig fornøyd med resultatet og føler at filmen ble slik jeg håpet den skulle bli.

Bane vei

Solveig Melkeraaen har aldri før laget en film og tenkt at «denne filmen kan forandre noe». Ikke før nå.

– Jeg håper at jeg med filmen har banet litt vei så sånn at det kan være greit å si på jobb at jeg går til psykolog, eller at man har det litt tungt uten at det skal bli sett ned på og stigmatiseres. Å ha angst eller være deprimert er ikke noe man kan se, som et prolaps, men den eneste måten å forstå hva det betyr og hva det handler om er å være mer åpen om det. Som jeg pleier å si: Det er ikke farlig å ha angst og være deprimert. Det bare gjør jævlig vondt. Facebooksida «Flink Pike» har allerede snart 5000 likes og jeg har fått utrolig mange private meldinger, blant annet fra mødre som har fått elektrosjokk på grunn av fødselsdepresjon og som er så glad for at jeg snakker åpent om det.

Under TIFF skal Solveig og broren Magnus presentere klipp fra filmen og snakke om «Kunsten å gi faen» – et prosjekt som begynner der filmen slutter.

Uperfekt

– Jeg skal fortelle om mine erfaringer, hva jeg konkret hva gjort, gi noen tips om hvordan jeg prøver å endre tankemønster. Jeg tenker at flink pike-syndromet går mye på at du har et behov for kontroll og at det å slippe litt på den kontrollen, det er kunsten å gi faen.

– Hvordan har du det nå?

– Nå har jeg det veldig bra. Det er ikke svart-hvitt, og det er det ikke for noen. Å være menneske handler om å være uperfekt.

Flink pike skal etter planen ha kinopremiere i Norge 10. oktober – på verdensdagen for psykisk helse.

Som ei nedtelling til premieren skal det bl.a. lages ei nettside hvor 50 kjendiser, som har vært åpne på at de har hatt et psykisk problem, forteller om hvilke positive erfaringer de har fått ut av å være åpne.

Artikkeltags