Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 5Fjerner helteglorien i intens teaterdrama

Artikkelen er over 9 år gammel

Se Nordlys anmeldelse av Hålogaland Teaters Amundsen vs. Nansen.

Av Robert Marc Fredman.

Med: Hallvard Holmen og Gard B. Eidsvold.

Regi: Yngve Sundvor.

Lysdesign og videodesign: Reidar A. Richardsen.

Lyddesign og dramaturgi: Morten Kjerstad.

Premiere scene øst 7. november 2011.

Han levner ikke Roald Amundsen stor ære, dramatikeren Robert Mac Fredman. Når han lar den store polfarerhelten stå igjen i ei skitten underbukse og makkotrøye i forestillingen Amundsen vs. Nansen lar han oss ikke være i tvil om hvem han mener er Norges store nasjonalhelt, vitenskapsmann og humanist.

Det er et stort stykke teaterdrama som utspiller seg på scenen i Hålogaland Teaters forestilling. Allerede tidlig i stykket skjønner man forfatterens intensjoner. Fridtjof Nansen i Gard B. Eidsvågs skikkelse, dresskledd diplomat i London, beleven med egen tjener, versus Roald Amundsen, spilt av Hallvard Holmen ikledd ulveskinnspels, ubarbert, fordrukken og rå. Gjennom vel en time holder de to oss fanget med ei blanding av humor, råskap, sjalusi og egentlig forakt for hverandre. Det skal et godt manus og ikke minst gode skuespillere til for å klare det.

Manuset synes jeg spriker noe. Alt som skal være morsomt er ikke det. Derimot lot jeg meg fange av dramatikken, i avsløringene om for meg ukjente sider av dem begge. Skuespillerne ikke minst Hallvard Holmen spiller seg opp fra komediens rolle til dirrende drama. Gard B. Eidsvoll er nesten ufordragelig (i positiv mening) som den forfinede, overlegne Nansen. Her fjerner man egentlig helteglorien fra begge to. Når Roald Amundsen konfronteres med sin behandling av Hjalmar Johansen, går Nansen rett på sak, og den store polfaren står til slutt igjen nesten naken på scenen, forfyllet og hjelpeløs, og åpner for spekulasjoner om hva som hente med flyet Latham. Det blir tatt i bruk audiovisuelle hjelpemidler med et stort bakteppe. Det kan bli pokker så godt teater også av det.