Filmskaper gransker sin søsters død

DOKUMENTAR: Filmskaper Anniken Hoel jobber nå med en film hvor hun gransker sammenhengen mellom antipsykotiske legemidler og plutselig død. Hennes egen søster Renate døde plutselig etter å ha gått på slike medisiner, og dødsfallet var utgangspunktet for prosjektet som nettopp fikk over 1,7 millioner kroner av Norsk filminstitutt.

DOKUMENTAR: Filmskaper Anniken Hoel jobber nå med en film hvor hun gransker sammenhengen mellom antipsykotiske legemidler og plutselig død. Hennes egen søster Renate døde plutselig etter å ha gått på slike medisiner, og dødsfallet var utgangspunktet for prosjektet som nettopp fikk over 1,7 millioner kroner av Norsk filminstitutt.

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Anniken Hoel lager dokumentarfilm med fokus på antipsykotiske legemidler og plutselig død.

DEL

– Renate var psykiatrisk pasient i mange år, men døde plutselig i 2005 – bare 34 år gammel. I obduksjonsrapporten står det «dødsårsak ukjent», sier Anniken Hoel til Nordlys.

Det blir også tittelen på filmen hun lager; Dødsårsak: Ukjent.

Døde plutselig

Da søsteren døde begynte Anniken å stille spørsmål ved hva som hadde skjedd.

– Det er jo vanskelig å akseptere at en 34-åring skal falle om å dø uten videre, og jeg stilte da spørsmål ved behandlingen hun hadde fått, sier hun.

Bare dager etter dødsfallet filmet hun søsterens rom i rehabiliteringsboligen ved Åsgård sykehus.

Sterke bivirkninger

– Og et års tid senere gikk jeg i gang med arbeidet med filmen. I løpet av disse årene har jeg funnet en del kritikkverdige forhold. For eksempel at en av bivirkningene ved bruk av antipsykotiske legemidler er plutselig død og at denne bivirkningen har tatt livet av mange, sier hun.

I prosessen har hun kommet i kontakt med flere familier som har opplevd det samme rundt om i Norge.

– Og dette er jo noe som skjer over hele verden, hvor det finnes tusenvis av dødsfall etter bruk av antipsykotiske legemidler. Dette forsøker jeg å finne ut mer om i prosjektet mitt.

Vil ikke skremme

Hoel understreker imidlertid at hun ikke ønsker å skremme verken pårørende eller mennesker som bruker slike medisiner. Hun understreker også at plutselig død er en svært sjelden bivirkning.

– Ingen må slutte med slike medisiner uten videre. Ofte er det store doser og kombinasjon av flere ulike medisiner som har ført til dødsfallene, sier hun.

– Svært viktig er det også at pasientene får bivirkningsovervåkning. En rekke forskere peker på at det bør tas EKG før oppstart av medisinering og under medisineringen. Medikamentene kan føre til hjertearytmier som igjen kan føre til plutselig død, og flere av disse dødsfallene kunne vært unngått med bedre overvåkning, mener Hoel.

Søker kontakt med flere

Nå vil Anniken Hoel gjerne komme i kontakt med flere pårørende av mennesker som har gått bort etter bruk av antipsykotiske legemidler. I så fall kan de ta kontakt på anniken@manifestofilm.com.

– Få av disse dødsfallene blir kjent for offentligheten og de blir i liten grad registrert. Den eneste måten vi kan finne ut mer om dette er om vi samler historier, sier hun.

– I Danmark finnes det en forening som heter Død i psykiatrien, hvor pårørende kan finne et fellesskap. Denne foreningen har fått god politisk gjennomslagskraft i Danmark og har blitt viktig for mange.

Vanskelig å finne informasjon

På foreningens egen webside heter det at:

«Fra 2003 til 2007 er det registrert 823 plutselige og uforklarlige dødsfall relatert til psykoser og depresjoner. (...) Til sammenlikning mottok Lægemiddelstyrelsen fra 1997 til 2008 innberetning fra psykiatrien om 46 dødsfall hvor medisin til psykisk syke var mistenkt å være årsak til døden».

– Men i Norge er det vanskelig å finne informasjon om dette, sier Hoel.

Støttet av NFI

Filmprosjektet Dødsårsak: Ukjent har nå fått 1.730.000 kroner i støtte fra Norsk filminstitutt (NFI). I sin begrunnelse uttaler dokumentarfilmkonsulent Even G. Benestad i NFI:

«Dette er et bra prosjekt. Anniken Hoel og produsent Andrew Grant oppsøker legemiddelindustrien og mennesker som i likhet med regissøren også har mistet noen av sine nærmeste. Dette er en undersøkende, gravende og journalistisk film med en personlig historie bak som hele tiden driver regissøren framover i søken etter sannheten».

Mange års arbeid til tross – Hoel er på langt nær ferdig.

– Det er utfordrende å gjøre research på dette feltet, men vi har filmet en god del. Hovedopptakene gjenstår imidlertid, i likhet med klipp og øvrig postproduksjon, og filmen er beregnet ferdig i januar 2016.

Regissør Anniken Hoel har sin filmutdannelse fra blant annet Danmark, Tsjekkia og Storbritannia, og har erfaring både med foto, regi og klipp fra en rekke kort- og dokumentarfilmer.

Hoel har også skrevet manuset til filmen, og vil gjøre foto sammen med fotograf Rachel Andersen.

Artikkeltags