Rundt 30-40 mennesker fra Tromsøs filmmiljø stod samlet for å ta i mot den palestinske filmregissøren Mohamed Jabaly på Langnes nå i ettermiddag.

Det ble et tårevått møte.

- Det er en enorm glede å endelig få være her igjen, og å bli tatt imot på denne måten, sier en gråtkvalt Jabaly til Nordlys.

Han forteller at han ikke ante noe om mottakelsen eller at så mange ville ta turen bort for å ønske ham velkommen.

- Jeg er veldig overrasket og rørt. Disse menneskene er min andre familie, og det betyr utrolig mye at de er her for meg i dag. Ingen ord kan egentlig beskrive det jeg føler nå, fortsetter Jabaly.

 

Den lange kampen

I midten av juli kom nyheten om at UDI snudde i avgjørelsen om å innvilge studentvisum til den unge filmskaperen fra Gaza, slik at han kan studere ved Nordland kunst- og filmfagskole i Kabelvåg fra høsten av.

For omlag fem uker siden kom det opprinnelige avslaget fra UDI på søknad om studentvisumet. Nordlys skrev i den forbindelse om filmskaperens lange kamp for å bli værende i Norge.

Før avslaget om studentvisum kom, mottok Jabaly også avslag på sin søknad om arbeidsvisum i Norge, og måtte forlate landet i begynnelsen av mars i år.

Det var i forbindelse med dette avslaget at Jabalys sak fikk stor oppmerksomhet, både lokalt og nasjonalt, da avslaget fra UDI ble gitt med grunnlag i at Jabaly ikke er faglært filmarbeidet.

-  Jabaly har ikke en fullført bachelograd, verken innen filmregi eller andre fag. Han har heller ikke lang nok arbeidserfaring innen filmregi som veier opp for at han ikke har tilstrekkelig formell utdanning. Han er dermed ikke faglært, og derfor har UNE avslått saken hans, uttalte seksjonssjef Mats Risbakken til Nordlys om brgrunnelsen til avslaget.

Endelig tilbake

Jabaly har vunnet utallige priser for sin dokumentarfilm fra Gazakrigen i 2014, «Ambulance», og har et samlet film-Norge som stiller seg bak hans fagkompetanse.

Etter det siste avslaget reiste Mohamed Jabaly på turistvisum til London. Blant annet for å promotere filmen sin. Der har han vært de siste fem månedene, og søkte seg i denne perioden inn på filmstudiet i Nordland, og ble tilbudt plass der nå i vår.

På spørsmål om han er irritert på den lange prosessen og begrunnelsen for avslag fra UDI, svarer den krigsvante Jabaly rolig:

- Jeg er ikke sint på noen, det fører ikke til noe. Derimot har det vært stressende og frustrerende å ikke kunne planlegge livet sitt de siste fem månedene. Slik tror jeg det ville vært for hvem som helst.

- Det var som en drøm å få innvilget studentvisumet, men det er likevel først nå det føles virkelig, sier Jabaly og strekker hånden mot de mange smilende fremmøtte som står og veiver med både norske og samiske flagg.

En stor ressurs

- Det er først og fremst en glede å ha ham tilbake, sier Marie Andersen som er scenekunstner i Tromsø og var med å arrangere mottakelsen.

Hun er sikker på at det ville vært 100 stykker her dersom det ikke var fellesferie, og mener en skikkelig mottakelse er det minste de kan gjøre.

Andersen understreker at det store oppmøtet i seg selv er talende for at Jabaly er en ressurssterk person som bidrar stort til de miljøene han er en del av. Og legger til at det er absurd at definisjonsmakten for hvem som er profesjonelle yrkesutøvere i filmbransjen ligger i UDI og det offentlige, framfor hos bransjen selv.

- Mohammed er en stor ressurs og har spisskompetanse innen et felt som man ikke får gjennom studiet. Ingen kan gå en filmskole og lære å lage krigsdokumentar på denne måten, sier hun, og fortsetter:

- Det er ingen beskyttet tittel å være filmskaper. Mohamed er en prisvinnende regissør som Norge har stor glede og nytte av, samtidig som han har mye å hente og lære av miljøet her.