Terningkast 6: En eventyrlig julesuksess

(Foto: )

Av

ANMELDELSE: Et juleeventyr ved Hålogaland teater. SE VIDEO:

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les Nordlys i en hel måned for KUN 1 kr!

Folk klager over at julehysteriet kommer tidligere og tidligere hvert år. HTs juleforestilling kom 17. november. Jeg klager ikke.

– Man kødder ikke med klassikerne, sa følget mitt før teppet gikk opp før Hålogaland Teaters versjon av Charles Dickens vidunderlige historie «Et juleeventyr». Og lengre unna å kødde med en klassiker kommer man ikke. HT leverer i aller høyeste grad en egen, særpreget julevariant, men de har også maktet å fange opp alle følelsene, alle stemningene, som Dickens på sitt fantastiske vis malte i 1843.

Historien er velkjent. Bitre, gjerrige Ebenezer Scrooge hater jula og alt med den. En natt får han besøk av tre ånder, en fra fortidens jul, en fra nåtidens jul og en fra framtidens jul. Åndene konfronterer Scrooge med sitt eget liv, sin egen skjebne, og sakte, men sikkert slår de sprekker i muren rundt Scrooges forbeinede hjerte. Hos meg ble muren slått ned i løpet av minutter.

Regissør Ivar Tindberg har dratt fram nissesekken full av teatermagi, og han strør det om seg – på kulisser, på skuespillere, på musikere, på lyset. Hva er egentlig galt med denne forestillinga? Det er sannelig ikke godt å si. Og når man kommer ut fra en teatersal med speilblanke øyne, en varm gledesklump i magen og et brennende ønske om at julaften skal komme i morgen, og at hele familien din og alle vennene dine og alle dyrene, og alle menneskene i hele Tromsø – Norge – jorda – Melkeveien skal være der og spise julemiddag og danse, ja, da har du neimen ikke lyst til å finne feil heller.

Se bildeserie: Et juleeventyr

Ketil Høegh er briljant i hovedrollen som grettengubben sjøl, Mr. Scrooge. Hans «Tøv!», hans grove, harde stemme, hans duknakkede holdning, og ikke minst – den helt enestående sminken (gjelder for øvrig hele stykket), er «spot on», som de sier i Dickens hjemland. Til og med måten han slurper i seg suppe på vitner om en hjertelaus, størkna grinebiter. Høegh eier dette stykket. Men det gjør ikke birollene noe dårligere.

Først treffer vi på Kristian Fr. Figenschow jr., som har perfeksjonert «spøkelsesstemmen», og gjør Jacob Marley til et litt skummelt, men også særdeles festlig spøkelse. Morsom er også Maryon Eilertsen, der hun i tjukk nisseform spiller nåtidens spøkelse til sprutende latter fra publikum. Også Marius Lien og Kristine Henriksen bør nevnes, men det bør da i sannhet alle sammen. Ikke minst barneskuespillerne, som i tillegg til å spille som proffer, synger så nydelig med sine klokkeklare røster.

«Et juleeventyr» er gjennomført til fingerspissene. Maskør Per Ragnar Karlsen er nevnt, og med Gjermund Andresens vanvittige scenografi med bankbokser, svevende senger, og magisk dreieskive, og Anette Werenskiolds fabelaktige kostymer er stykket komplett. Nei, ikke helt. Musikken, en miks mellom norske versjoner av vakre, engelske julesanger, samt elegante, stemningsfulle melodier i Hekla Stålstrengas regi tar prikken over i-en og formelig dundrer den på plass helt på toppen av kransekaka.

Jula har marsjert inn på Hålogaland Teater med høye kneløft, stilsikker fanebæring og tordnende heiarop. «Et juleeventyr» spilte virtuost på mine følelsesstrenger, og dømt etter den hjertevarme applausen etter endt julekveld er jeg ikke den eneste som lot meg bevege. Det er nesten så jeg må ut og kjøpe julemarsipan. Og jeg liker ikke marsipan.

Til og med måten han slurper i seg suppe på vitner om en hjertelaus, størkna grinebiter

Artikkeltags