Terningkast 5: «Du har ikke sjans til å motstå. Her er det bare å slippe hemningene og la seg rive med»

Atreju og Falchor diskuterer strategi.

Atreju og Falchor diskuterer strategi. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

«Den uendelige historie» på HT fenger.

DEL

Da jeg var liten slukte jeg bøker. Jeg leste og leste, lot ordene svøpe meg inn og ta meg med på de villeste eventyr. Jeg forsvant inn i fantastiens verden. Og der var det mye rart.

Akkurat som på Hålogaland Teater tirsdag kveld.

Den uendelige historie handler om virkelighetsflukt, om magiske figurer, grenseløs fantasi , men også om sorg, om redsel og om å møte det ukjente.

Bastian (Jakob Stabell) har mistet moren sin. Pappaen (Stamsøe Munch) er fra seg av sorg, og den bunnløse tristheten graver en stadig dypere kløft mellom de to. Bastian stjeler en bok, Den uendelige historien, og mens han leser dras han inn i en annen verden – til Fantasia, der barnekeiserinnen er i ferd med å dø, og hele det fantastiske rikets eksistens er truet av det store Ingentinget.

En magisk verden

Vi møter Atreju (Huy Le Vo), den unge gutten som får den store byrden med å redde både barnekeiserinnen og Fantasia, og vi følger han på hans strabasiøse ferd mot løsningen.

Det er i aller høyeste grad en magisk verden HT har manet fram i dette stykket. Scenograf Therese Arildsdatter Riis og kostymedesigner Kathrine Tolo har vendt tryllesekken på hodet, og latt innholdet skylle ned over Scene Vest i rike mengder.

Fra publikums første møte med Fantasia, der vi treffer Barketrollet, Nattalven og Lyktemannen i Hauleskogen, så er standarden satt. Du har ikke sjans til å motstå. Her er det bare å slippe hemningene og la seg rive med. Du trenger egentlig ikke egen fantasi – HT har laget den for deg.

Bastian leser seg dypere og dypere inn i hitorien. Atreju møter stadig større farer, og Ingentinget, faren uten ansikt, den truende tomheten, rykker stadig nærmere. Klar til å svelge alle hele, om ikke Atreju og Bastian finner svaret.

Gode barn, gode voksne

På scenen står en blanding av HTs egne skuespillere, og barneskuespillere fra Lille HT. Jeg bare nevner det for å gjøre folk oppmerksomme på det. For det er jammen ikke lett å legge merke til forskjellen. Jakob Stabell gjør en meget god figur som Bastian, og alle barna som fyller en haug med andre roller står ikke tilbake for noe.

Den uendelige historie er ikke nødvendigvis lett å ta inn hele veien, selv om man enkelt lar seg rive med. Pappa og Bastian har en felles fortvilelse og felles savn etter mamma, men de snakker ikke om det. De kjemper med følelsene hver på sin kant, men finner ikke ord til å dele dem. Samtidig sluker Ingentinget stadig mer av Fantasia, og de to verdenene, med sine parallelle historier, tvinnes stadig tettere sammen.

Regissør Erlend Samnøen lar publikum får smake litt på sorgen, lar oss få føle på hvordan de to verdenene speiler hverandre. Likevel føles det litt som om man bare dypper tåa nedi dette. Kan det være fordi jeg har så sterke minner fra filmen at jeg savner litt av denne dybden? Det er mulig. Men det er også mulig at dette ikke trengs å staves ut i klartekst.

Humoristisk, spennende, fargerik

For historien står jo fjellstøtt som den er. Den er humoristisk, spennende (av og til ve-he-heldig skummel) og fargerik. Lykkedragen Fuchur er fornøyelig (Eiriksson gjør, som med antekvar Koreander, en svært god jobb), og han blir introdusert i en fantastisk scene, der man møter en helt utenomjordisk edderkopp. Paret Engywuck og Urgl er rape gale og står for stykkets latterbombe – glimrende spilt av Guri Johnson og Fredrik Hermansen.

«Den uendelige historie» har blitt en fryd for øyet – og øret. Den nesten filmatiske musikken underbygger stemningen, og usynlige figurer formes av hviskende, hvesende, hvinende, dundrende stemmer.

Hålogaland Teater har fått tak på barneforestillinger. De nytes av både yngre og eldre – gjerne på forskjellige plan, men svært ofte på det samme. «Den uendelige historie» viser at når fantasidøra først står på gløtt, koster deg det ikke mye å smelle den opp på vidt gap. Og da er det ingen grenser for hva som kan skje. Mulighetene er uendelige.

Artikkeltags