Disse tror de på i 2012

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Les hvem kulturfolk i Troms har tro på i 2012.

DEL

Lokale nyheter – 499 kr for 6 måneder

Nordlys har spurt et knippe kulturpersonligheter i nord om hvilke kulturnavn de har tro på i 2012. Svarene vitner om en landsdel med mange talenter.

Nina Wester, påtroppende HT-sjef og dramatiker:

Jeg har stor tro på performanceartisten og musikeren Marita Isobel Solberg. Hun skaper så tydlig sitt eget særegne og rare univers der hun blander friskt popkulturelle referanser med samiske myter og japansk tegneserier. Det er mørkt, suggesivt, feminint og vakkert - på et høyt kunstnerisk nivå. Jeg gleder meg veldig til å høre mer fra henne og bandprosjektene «Mara and the inner strangeness» og «The Tom Waitresses».

Jeg har stor tro på regissør og skuespiller Maria Bock fra Hammerfest som brakdebuterte med kortfilmen «Skallamann». Hun viser tydelig teft for å utvikle filmspråket, finne nye tematikker, leke med humor og fordommer. Og så er det jo min prins Hamlet Frank Kjosås i hovedrollen som i all enkelhet er landets beste skuespiller. Kan ikke vente med å se hva Maria skal gjøre neste gang.

Etter å ha sett den fenomenale gjengen i Lille HT i aksjon under Katrine Strøms ledelse gleder jeg meg veldig til å se hvilke nye konsepter de skal leke seg med i året som kommer. De er uredde og dyktige skuespillertalenter med masse glede og energi som får publikum til å se inn i verdener de ikke har opplevd før. Jeg er så stolt over at jeg om et år skal få være sjef på et teater der de finns.

Carl Christian Lein Størmer, eier av Badlands plateselskap og artist:

1. Cazadores: Fra asken av Just Did Doris stiger et softere men mørkere og rett og slett helt avsindig bra rockorkester opp i Cazadores. 20. januar slipper de debut 10-tommeren sin (første i rekka av flere) og det er ett stk eminent rock/pop-håndtverk som garantert vil vekke oppsikt både i undergrunnen og blant «folk flest» (en bragd i seg selv).

2. Oter: INGEN over, ingen ved siden. Norges feteste rapper. I ledtog med produsent/beatmaker Poppa Lars er Oter i sluttprosessen med å ferdigstille det som fort kan være tidenes norske hiphop-album. BEKmørk og mentalt-og fysisk suggererende gatepoesi av ypperste klasse. Blir å sette fyr på by:larm i februar. Eller som by:larm selv sa det: «Norsk hip hop har blitt farlig igjen!».

3. The Wolves: De har vel knapt fyllt 15 år men har rukket å utvikle både en ekstremt voksen låtskriversans, er jævla dyktige musikere og ikke minst innehar en breial «FY»-attityde nok til å blåse de fleste andre punkband av scenen. I starten av januar går de i studio for å gjøre sin debut 10-tommer som fort kan vise seg å være den feteste skandinaviske skatepunk-utgivelsen på denne sida av (gammel) Millencollin.

Håvard Stangnes, PR-ansvarlig TIFF og musiker:

Mount Washington: Tromsøbandet Washington har bosatt seg i Berlin, byttet navn til Mount Washington og har spilt inn ny plate. Har fått sniklytte på albumet, som kommer i vinter, og tror dette kan bli et ordentlig gjennombrudd for bandet. Soundet er videreutviklet, og det nye albumet er luftig indierock i storformat.

Vegard Steiro Amundsen: Manusforfatter Vegard Steiro Amundsen fra Tromsø fikk i høst mye oppmerksomhet med radiokrimen «Lucifers by», om et terrorangrep i Oslo (skrevet før 22. juli). En meget talentfull fyr som vi definitivt kommer til å høre mer fra framover.

Dagny: Singer/sonwriteren Dagny Norvoll Sandvik har skrevet masse musikk og spilt på seg masse liveerfaring de siste par årene, og jeg tipper jeg vi får høre Dagny på norske radiobølger i 2012.

Charlotte Bendiksen, artist og bookingansvarlig Insomniafestivalen:

Frode Larsen: (Vokalist og perkusjonis i bandet Oh!) Frode Larsen har en helt unik forståelse av rytme, melodier og forskjellige musikkuttrykk, noe som gjør at jeg tror at nesten alt han gjør kan bli til gull. Ikke bare er han student ved konservatoriet i Tromsø, noe som gir han de tekniske ferdighetene han behøver, han har også en følelse og lidenskaå for den musikken han utøver. I tillegg er han en fantastisk trivelig og positiv mann, noe som er kjempenødvendig hvis man skal klare seg som musiker.

Jon-Eirik Boska: (trommeslager i bandet til Kaia Bremnes, og kjent for solo prosjektet sitt Boska.) I 2011 har jeg reist og jobbet mye sammen med Boska, som jeg har lært å kjenne som en musikalsk supernerd. Han har mange ferdigheter og en haug med kunnskap, men det som gjør han til en spennende artist, er den sinnsyke entusiasmen han har. Jeg tror ikke jeg kjenner noen andre som blir så sprudlende glad av inspirasjon. Britisk musikkpresse elsket debut singelen hans, «Arrival» og jeg vet at den neste vil får minst like mye oppmerksomhet nå i 2012!

Pistol og Bart: (Duoen til Rudi Nikolaisen og Erik Kristofer Forsgern.) Pistol og Bart har vært en av de mest interessante musikalske prosjektene som har kommet fra Tromsø på så lenge som jeg kan huske, kanskje til og med DET kuleste prosjektet av alle, gjennom tidene. De blander så mange sjangere og stilarter fra musikk at det kan fort bli kaotisk å kategorisere dem, men alikevel vil jeg si at de går aldri bort fra sitt spesielle uttrykk. Jeg håper at Pistol og Bart skyter til himmels i 2012, det ville vært sinnsykt kult!

Robert Dyrnes, Buktafestivalen:

Jabba The Butt: Utrolig hyggelige gutter, som virkelig bare blir bedre og bedre for hver gang jeg ser de! Det virker som om de ikke nar noen ytre grenser for hva de kan og vil gjøre. Dersom de på tross av at de nå bor i to forskjellige byer, klarer å holde sammen og fortsette å utvikle seg - så har de absolutt et internasjonalt potensiale! Det er kanskje ikke uten grunn at vi har funnet plass til de både på Bukta 2010 og 2011.... Blir det hatrick i 2012?

Mining in Yukon: Nok en gjeng med hyggelige folk! De har også hatt en rivende utvikling i løpet av 2011. Klarer de å strukturere litt mere og gjøre de riktige valgene i 2012, så har disse også et svært potensiale. De spriker enda litt i låtmaterialet, men dette fikser de med en dyktig produsent!

Jeg vil også trekke frem miljøet rundt Dreamcatcher - der Liselotte og Therese gjøre en fantastisk jobb med å gi lokale, nasjonale og interansjonale singer/songwritere en mulighet til å spille for et fint publikum i Tromsø. I løpet av de neste par årene, vil det komme mange sterke navn ut av dette konseptet!

Ulf Jensen, Nordlysfestivalen:

Sopranen Hamida Kristoffersen som fortsatt studerer ved Musikkonservatoriet, men som nå har fått hovedrollen i Nordnorsk Operas La Boheme til våren. Sammen med mezzosopranen Lilly Jørstad er hun utvilsomt det største sangtalentet i landsdelen. En stor stemme og et vakkert foredrag.

Fiolinisten Miriam Helms Ålien studerer nå i Berlin, men er allerede blitt en dyktig og dedikert solist. Som fiolinist konkurrerer hun med hele verden som arena, men med utrolig mange dyktige unge (og eldre) utøvere, så konkurransen er enorm. Miriam er imidlertid svært målbevisst og vet hva som må til for å nå frem.

Gerd Kaisa Vorren er allerede en etablert dansekunstner, men fordi hun arbeider med en kunstform som er mindre synlig i mediebildet tar det både lengre tid og mye mer arbeid for å oppnå anerkjennelse fra et større publikum. Men den kommer.

Egon Holstad, musikksjef i Nordlys:

Jeg velger å satse alt på ett kort, og det kortet heter The Northern Lies. Denne trioen er noe av det mest lovende vi har sett og hørt fra Tromsø, og bandet har et skyhøyt potensial. Råsterke låter, fabelaktige vokalister og glitrende musikere er jo en relativt uangripelig treenighet. Dessuten blir de bare bedre og bedre for hver konsert de gjør, noe som alltid er et godt tegn. The Northern Lies skal gjøre fryktelig mye galt for ikke å bli et navn utenfor bygrensene. I så fall skal jeg egenhendig dra bandet ned i fjæra og gi dem masse buksevann.

Kirsti Lervoll, Riddu Riddu-festivalen:

Violet Road: Har allerede godt fotfeste, og her er det bare et spørsmål om tid før det sier fullstendig PANG!

Niko Valkeapää: Er utpekt som årets artist i 2012 av Sápmi Music. Etablert og svært populær i Sápmi, og med Sápmi Music i ryggen er en internasjonal satsing innen rekkevidde.

Elle Sofe Henriksen: Dyktig samisk talent som vi spår en lys fremtid både som koreograf og filmskaper. Første mulighet til å oppleve noe Elle Sofe har produsert er på TIFF med kortfilmen «Juoigangiehta/ The yoiking hand».

Lene Westerås, forlagsredaktør Margbok:

Rawdna Carita Eira som nettopp kom ut med den fine diktsamlinga Løp Svartøre, løp er et navn vi sikkert kommer til å få høre mye mere til. Rawdna er en av de mange som har gått Forfatterstudiet på universitetet i Tromsø og i tillegg ble hun nå nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Jeg heier veldig på henne fremover!

Kjersti Kollbotn brakdebuterte for tre år siden med boka Eg er mamma. Eg skal vere god. I fjor høst kom hun ut med boka Taxi, en rå skildring av en kvinne som bryter opp fra sitt liv. Kjersti tør å skrive seg inn i det ubehagelige og vikler ut språket til et jordnært og intenst møte med leseren. Jeg har tro på at Kjersti vil bli en av de mest markante forfatterne i nord om penna fortsetter slik.

Selv om jeg vel er inhabil, så må jeg nevne Litteraturhus Nord-folkene som jobber på egen tid for å få et litteraturhus i Tromsø opp å stå. Arbeidet med huset er nå inne i sitt tredje år og forhåpentligvis kan Barentsområdet om ikke lenge smykke seg med et nytt flott kulturbygg.

Fredrik Forssman, leder Kompetansesenter for Rock, Tromsø:

Dagny: Ingen som sett henne live kan være uenig i at hun har «star quality».

Peter Estdahl: Utrolig sjelfull musikk fra en overraskendes ung mann

Cazadores: Bandet som virkelig funnet formen, stadionrock fra Nord-Norge

Artikkeltags