Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 4Det pirrer noe i oss, en nysgjerrighet på om dette virkelig kan stemme?

Artikkelen er over 7 år gammel

"Mannen som stoppa hurtigruta" blander musikk, dans og fortellertradisjoner.

«Hadde det ikke vært for Johan Kaaven, så hadde ikke jeg vært her i dag.»

Slik åpner Simone Grøtte forestillingen «Mannen som stoppa hurtigruta». Historiene om Johan Kaaven, noaiden fra Finnmark, han med så spesielle evner at de bare ble overgått av hans eget rykte, er kjente for mange. Kaaven kunne helbrede, kontrollere ånder, han kunne være på flere plasser på en gang, han kunne stoppe hurtigruta med bare tankekraft.

For Simone Grøtte er ikke historiene bare velkjente. De er personlige. Hennes egen oldemor ble etter sigende helbredet av Kaaven, da hun var ti år gammel.

LES MER: – Det er nesten litt ekkelt. Det har blitt veldig personlig

Grøtte har fått tilgang til autentiske lydopptak, gjort på utallige kjøkken, der folk fritt har fått fortelle sine historier om Kaaven. Med det som utgangspunkt har hun, sammen med ektemann og komponist Herman Rundberg, laget en forestilling som kombinerer moderne dans og gamle fortellertradisjoner. Kombinasjonen er spennende, resultatet likeså.

Styrke i samarbeid

For de er spennende, historiene, mytene, sagnene om Johan Kaaven. Det pirrer noe i oss, en nysgjerrighet på om dette virkelig kan stemme? Finnes det noe mer enn det vi kan se med våre egne øyne, føle med våre egne sanser? Dette spørsmålet angriper Grøtte og Rundberg med hud og hår. Det tette samarbeidet vises godt, og er nok stykkets aller største styrke. Musikk og dans veksler mellom å understreke hverandre, og med å understreke historiene. Best er det når musikken sveller, når bevegelsene er intense, når man kjenner Kaavens kraft bruse inni seg.

Slik kan det ikke være i 55 minutter. Og det er det heller ikke. Det er ikke alltid stykket føles like sterkt. Noen partier mangler framdrift, man sitter og lengter etter neste lydklipp. For klippene er så engasjerende og effektfulle at man veldig gjerne skulle hatt flere av dem. Gjennom knitringen, romlyden og klangen fra de forskjellige historiefortellernes stemmer er det man best får inntrykk av Kaaven.

LES MER: Trollmannen som sendte dauinger etter folk, helbredet syke og stoppet Hurtigruten

Solid fra Rundberg

Historiene fortelles på både norsk og samisk. Danserne illustrerer stemning og dramatikk i fortellingene – noen ganger billedlig og tilgjengelig, andre ganger mer abstrakt og åpent for tolkninger. Tradisjonene rundt fortellerkunsten er viet mye plass. Hele scenen likner et kjøkken, med gammeldagse fliser, broderte roser, radio og et slags kjøkkenbord. Kaffekoppen er hele tiden med, i forskjellige størrelser. Og selv om det er mye dramatikk i historiene rundt Kaaven, har Grøtte sluppet til humoren også – et godt valg.

Godt er også valget om å la mannen styre musikken. Rundberg har dratt nytte av sin erfaring, spesielt med filmmusikk, og maler stemninger på utsøkt vis. Hans trekk med å hente inn ti år gamle Inger Márja Eira på joik er glimrende. Dramatikken og mystikken rundt Kaaven illustreres vel så mye gjennom Rundbergs musikk, som gjennom dans og scenografi.

Bakgrunnskunnskap

Grøtte selv gjør, sammen med Åsne Storli og Maria K. Landmark, en god og omfattende jobb på scenen. Det er lett å se at dette ikke er en hvilken som helst opptreden for henne. Man tror henne når hun sier hun ønsker å videreføre fortellerkunsten og -kulturen, og disse magiske historiene om Kaaven. Og akkurat derfor burde de ha fått mer plass.

Men kanskje er ikke dette et stykke man går på for å bli kjent med Johan Kaaven, jeg vil tro de fleste i publikum har god kjennskap til han. «Mannen som stoppa hurtigruta» er mer en påminner om mystikken rundt han. Og om hvor herlig det kan være å sitte rundt et kjøkkenbord, med en kaffekopp i handa, og fortelle gode historier i timesvis.

Kommentarer til denne saken