Gå til sidens hovedinnhold

– Det er nesten litt ekkelt. Det har blitt veldig personlig

Artikkelen er over 7 år gammel

Simone Grøttes oldemor skal ha blitt reddet fra døden av noaiden Johan Kaaven, og hennes mor og bestemor så hans spøkelse. Torsdag er det premiere på hennes egen forestilling om «Mannen som stoppa hurtigruta».

Den mystiske norsk-samiske noaiden og helbredere Johan Kaaven (1836-1918) fra Indre Billefjord har fascinert og skremt folk i over hundre år.

Torsdag er det duket for urpremiere på «Mannen som stoppa hurtigruta» på Hålogaland Teater.

LES REPORTASJEN OM JOHAN KAAVEN HER: Trollmannen som sendte dauinger etter folk, helbredet syke og stoppet Hurtigruten

Merkelige linker

Bak kulissene på forestillingen finner vi dansekunstneren Simone Grøtte (29) fra Lakselv, som er ansvarlig for ikke mindre enn regien, koreografien og som en av de tre danserne i stykket. Det er ikke tilfeldig.

– Det er jo en del merkelige linker mellom meg og Kaaven. Han skal ha reddet livet til min ti år gamle oldemor da hun lå for døden med tuberkulose. Så når min mor var ti år opplevde hun og min bestemor en episode hvor de så en mann i vinduet på et skolebygg, som skal ha lignet veldig på Kaaven, slik han ble beskrevet mens han var i livet. Når de gikk inn for å utforske, var det ingen der, forteller Grøtte og fortsetter:

– Så igjen når jeg var ti år fikk jeg høre opptak av min mors opplevelse med Kaavens spøkelse. Jeg så ikke alle disse koblingene i sammenheng egentlig før vi begynte å jobbe med denne forestillingen. Det er nesten litt ekkelt. Det har blitt veldig personlig.

Unikt material

Sagnene og mytene om Kaaven er mange, og i stor grad samlet inn av Richard Bergh på 60-tallet.

Bergh er en venn av Grøttes familie, og hun har på den måten fått lov til å bruke hans originale intervjuer med lokale befolkningen om Kaaaven, som ble tatt opp på kassett på 60-tallet, i forestillingen.

– Han brukte innspillingene bare til avskrivning, og hadde 97 kassetter liggende i et arkiv. Hver av dem på rundt en og en halv time, så dette er første gang de blir brukt i offentligheten. Det har vært et utrolig stort arbeid med å digitalisere kassettene, men det er helt fantastisk at de finnes, forteller Grøtte, og legger til:

– Det er intervju gjort hjemme på kjøkkener til folk over et par kopper med kaffe, og jeg vet at Bergh er utrolig glad for at de brukes til noe nå i moderne tid slik at fortellerkunsten lever vider.

Hjelp fra Kaaven

Dette er heller ikke første gang Hålogaland Teater setter opp et stykke basert på mytene rundt Kaaven.

Forrige gang var i 1994 under tittelen «Isblomst», hvor de som jobbet med stykket opplevde en rekke uforklarlige og ubehagelige opplevelser. Grøtte mener derimot at de har fått god hjelp av Kaaven.

– Hvis Kaaven hadde vært misfornøyd med det vi holdt på med, er jeg ganske sikker på at vi hadde fått det med oss. Om noe så har vi vært veldig heldige. Vi var ute i skogen for å filme og ta bilder til stykket, og fikk helt fantastisk vær og naturen spilte skikkelig på lag, noe den sjeldent gjør her i nord. Når vi var ferdige snudde været om og alt var tilbake til normalen, ler Grøtte.

Alle fra danselinjen

For utenom Grøtte møter vi danserne Maria K. Landmark og Åsne Storli. De har alle gått på danselinjen på Kongsbakken og er stolte av å presentere en forestilling med så sterke nordnorske røtter.

– Det er en veldig spesiell opplevelse å få lage kunst av noe som er så knyttet til vår kulturarv og gjøre den moderne, smiler Grøtte.

LES OGSÅ: Får hjelp til «å stoppe hurtigruta»

Kaavens tippoldebarn

Det er nok ikke så mange som har en like interessant og spennende tippoldefar som Arnhild Kåven. Torsdag kommer hun til Tromsø for å oppleve premieren av «Mannen som stoppa hurtigruta».

– Han var jo en veldig interessant skikkelse. Mine besteforeldre fortalte meg lite om hans historie, så det er først i senere år jeg har lest meg opp på hans liv og legende, forteller Kaavens etterkommer til Nordlys.

Merkelige opplevelser

I likhet med mange har også Arnhild opplevd merkelige hendelser som hun tror kan ha en tilknytning til Kaaven.

– Min første sønn ble født i februar 1994, rundt premieren til «Isblomst», og ble hetende Johan. Fem år senere, da TV-versjonen av «Isblomst» hadde premiere, fikk jeg min andre sønn, og han lurte vi lenge på hva vi skulle kalle. Eldste sønnen insisterte på at han skulle hete Martin, som var merkelig siden han ikke kjente noen som het det. Noen dager senere oppdaget jeg at Martin var mellomnavnet til Johan Kaaven. Det er jo en helt merkelig tilfeldighet, så han følger nok med oss, forteller Kåven.

Takknemlig

Hun er svært glad for at historiene om hennes tippoldefar lever videre, og det arbeidet Richard Bergh har gjort for å samle de inn.

– Jeg har lest bøkene til Richard Bergh opp gjennom årene med stor glede, og det er fint å se at det fantastiske arbeidet han har gjort ved å samle inn disse historiene får leve videre. Det er jo en gullgruve av informasjon for oss etterkommere, avslutter Kåven.

Forestillingen spilles fra 6. mars frem til 27.mars på Scene Øst på Hålogaland Teater, før den siden skal ut på turné i Troms og Finnmark mellom 5. april og 3. mai.

Kommentarer til denne saken