Terningkast 4: «Den mest interessante Skambankt-skiva til nå»

UT AV SKYGGEN: Terje Winterstø Røthing (i front) er foreløpig ferdig med Kaizers Ochestra og kan dermed vie sin fulle oppmerksomhet til Skambankt. Sånt blir det bedre skiver av. Hammerfestingen Børge Henriksen helt til venstre.

UT AV SKYGGEN: Terje Winterstø Røthing (i front) er foreløpig ferdig med Kaizers Ochestra og kan dermed vie sin fulle oppmerksomhet til Skambankt. Sånt blir det bedre skiver av. Hammerfestingen Børge Henriksen helt til venstre.

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Etter at Kaizers Orchestra tok sin siste dans i fjor høst har Skambankt avansert til hovedprosjekt for Terje Winterstø Røthing, eller Ted Winthers som han kaller seg i denne sammenhengen.

Selv om brorparten av tiden til Winterstø Røthing har gått til å være gitarist i djevelens orkester de siste årene er dette faktisk Skambankts femte album, og bandet har opparbeidet seg en solid posisjon uavhengig av at frontfiguren er «han som spiller gitar i Kaizers».

Kvartetten startet som et punkband med venstrevridde tekster sunget på jærendialekt, men har utviklet seg til et relativt tradisjonelt hardrockband, med samfunnkritiske tekster, hvor det ofte er de små irritasjonmomentene som blir tatt opp. Anonyme hatere og Sånne som deg, hvor de får besøk av visesangeren Frank «Tønes» Tønnesen, er for eksempel begge et stikk til kommentarfelttollene.

Ettertraktede Kåre Chr. Vestrheim står for den kledelige produksjonen, selv om de store gotiske koringene trenger tilvenning. Den virkelige skivebommen er sammenskruingen av låtrekkefølgen. Nevnte Anonyme Hatere er en anonym åpningslåt, påfølgende Som en sirene er et seig og drivende lyspunkt blant åpningstroikan, før bekymringen begynner å melde seg ved den enerverende videosingelen Voodoo, hvis promotering ga bandet Spotify-prisen som årets innovatør.

Anmeldelsen fortsetter under videoen.

Bekrymringen viser seg dog å være uberettiget, for jærbuene får virkelig svinge på sakene med Sorte folk som har et nærmest Satyricon-aktig gitarriff.

Gamle spøkelser er ballade-alibiet og fungerer så som så, før de kommer seg på rett kjøl igjen med Våre folk. Det er også låten som minner mest om tidlig Skambank. Den seige og blytunge avslutningslåten Kald, kald natt må også nevnes med solid pluss i margen. Et annet stort pluss for Skambankt er at de i hammerfestingen Børge Henriksen (Brut Boogaloo) har Norges svar på John Bonham.

Sirene er en litt ujevn plate, men med små hint av Queens Of The Stone Age, bare ikke like elegant, er det den mest interessante Skambankt-skiva til nå, samtidig har de lagt seg i en løype hvor det finnes mange aktører med større sko.

Skambankt spiller på Blå Rock café i Tromsø 13. februar.

Morten Rydland Høyning

.. et relativt tradisjonelt hardrockband, med samfunnkritiske tekster, hvor det ofte er de små irritasjonmomentene som blir tatt opp.

Artikkeltags