Debutant på stor scene

Artikkelen er over 15 år gammel

TROMSØ: Tromsøjenta Kikki Aikio trengte litt tid på å mote seg opp. Men nå slipper hun plate. I morgen debuterer hun på storscena under Riddu Riddu.

DEL

– Jeg skriver hele tida. Men det tok ikke skikkelig av før jeg gikk på forfatterstudiet. Da ble det sangtekster ut av diktene mine, sier Aikio.

Musikk som hobby

Eller; Jernsletten, som hun egentlig heter. Kikki vil gjerne holde artistlivet atskilt fra det hun holder på med til daglig. Da er hun stipendiat i samisk litteratur ved universitetet. Låtskriving og synging gjør hun mer på hobbybasis.

– Du kan vel kalle det en hobby som har tatt litt overhånd, smiler hun.

For et par dager siden kom de første 300 eksemplarene av Take Pride i posten. De fem sporene på plata er spilt inn i Nordlyd Studio, og Kikki har fått god hjelp fra musikere i byen.

– Jeg kom i kontakt med Sigsten Steien (fra Minus Maja, red.anm) gjennom venner, og etter hvert ble «halve» Badger også med, sier Aikio. Både trommis Kim Karlsen, bassist Isak Måseide og gitarist Håvard Stangnes fra Badger bidrar. EP´en kommer ut på Kikkis eget selskap, Nival Records.

– Det skulle være en demo, men innspillinga ble rett og slett litt for bra til det. Og litt for dyr, smiler hun.

Da var ikke veien lang før hun måtte starte sitt eget selskap, også.

– Masse papirarbeid. Men det går helt greit. Det er jo bare artig.

Sjenert

Den samiske artisten regner ikke med at dette blir den første utgivelsen på sitt eget selskap. Kikki har skrevet siden hun gikk på ungdomsskolen, men det er først nå hun går på scena.

– Det handler om sjenanse. Ikke alle er likt skapt når det gjelder behov for mye oppmerksomhet, sier hun.

Hun har allerede «en hel haug» låter hun vil ha ut. Og musikken er så viktig at det overvinner sjenansen.

– Jeg har sikkert skrevet hundre låter, og en fjerdedel av dem er for bra til bare å la ligge. Så det kommer nok mer etter hvert. Jeg har allerede begynt å søke støtte, smiler hun.

Samepolitikk

Kikki skriver på både samisk, norsk og engelsk. Låtene på plata er på engelsk, og ligger i sjangeren folk-vise-pop.

– Jeg har en del etno-politiske sanger, men er ikke politisk i den forstand at jeg går på talerstolen. Men så snart noe handler om urfolksspørsmål, blir det politikk ut av det. Sånn er det blitt. Men jeg har veldig stor tro på musikk som medium. Den når dit ingen argumenter, ingen logikk kan nå. Det handler om følelser, sier hun.

Og legger til at tekstene hennes handler like mye om de nære ting. Som kjærlighet og relasjoner til andre mennesker.

Søppelplukker

Med seg på scena i Manndalen har hun Sigsten Steien. Hun har stått på scena før, men da for venner, familie og på lukkede arrangementer. Dette blir en helt annen setting enn Aikio er vant til.

– Men det blir samtidig veldig bra. Jeg har et veldig nært forhold til Riddu Riddu, og har vært her mange ganger. Som oftest som frivillig – da har jeg stort sett plukka opp søppelet etter fulle folk. Da har jeg tenkt at «neste gang, da skal jeg stå på scena», smiler Kikki Aikio.

Artikkeltags