KURT NILSEN M/BAND

Bjørn Sether, trommer, Truls Hval, gitar, Thomas Stenersen, gitar, Tittan Folkvord, bass og Eirik Berge, synth.

Studenthuset Driv, Tromsø, 14. april.

Publikum: Ca. 650.

Konsert, 5 poeng

Tromsø tok Kurt Nilsen med storm!

Da Kurt satte seg ned og sang My street midtveis i konserten, vugget hele publikumsfjellet på Driv, om de ville det eller ikke. For Kurt fylte Driv så det skummet over da han spilte i gang studentuka torsdag denne uka.

– De' bare eeeen Kurt Nilsen! De' bare eeeen Kurt Nilsen! ropte supporterne i de bakre rekker. Og det er bare en Kurt Nilsen.

Idol-Kurt beviser at han er mer enn forstavelsen. Han gnistrer på scenen, fryder seg stort over publikums entusiasme, og har et låtmateriale som klarer seg gulle godt selv uten She's so high! Kurten på i Tromsø blir en konsertopplevelse i kategorien absolutt trivelig.

Kurt Nilsen har strukket seg forbi den kommersielle TV-kjendis popen , og beviser på scenen at han har vunnet over konseptet. Gutten har gull mellom fortenna.

Han fyrer i gang med Singing the song, fra sitt siste album A part of me. Han viser seg fra sin rocka side, tar fram den neddempa gitar-Kurt, og byr også på Springsteens Born to Run.

Låtene fra det siste albumet får størst plass i konserten, men når Here she comes fra førsteplata I kommer, er det virkelig tid for allsang.

Kurt strekker seg i bredden, både når det gjelder publikum og sjangervalg. Han har unge og eksperimentelle gitarister i ryggen, og tar like gjerne konserten over i en heftig countryvariasjon. Her lånes fra blå steel-grep, mens det andre steder ligger en U2-ånd rundt høyttalerne .

Kurt har spenst i stemmen, men selv verdensidolets etter hvert så gjenkjente røst drukner tidvis i lydbildet på Driv. På enkelte av låtene er det som om bandet på scenen leverer en usynkronisert mølje. Praten mellom låtene forsvinner i ekko og grums, og lydteknikeren får tåle skylddeling.

Selv om Kurt er helten denne torsdagskvelden, skal publikum ha mye av æren for at dette blir en bra konsertopplevelse. De bringer tydelig fram det beste i både Kurt og bandet.

Når et U2-forspill viser seg å kulminere i She's so high, tar både salen og scenen av. Kurt takker for seg, men gir seg ikke uten Beautiful Day. Og før han forsvinner inntar han scenen alene med kassegitaren og en helt ny låt. En vuggevise, ifølge ham selv, med teksten Come and dance with m.

Han blir nok ikke veggpryd med det første, Kurten. For det er bare eeen Kurt Nilsen, det må selv kritikerne innrømme. Og det blir neppe flere Idoler som gjør dette etter han.

PUBLIKUMSFEST Tromsøpublikum laget fest for Kurt, og Kurt Nilsen kvitterte med en konsertopplevelse i kategorien absolutt trivelig.