Terningkast 5: Ai, ai hvilken festaften

OPERAGALLA: Mezzosopran Lilly Jørstad foran Tromsø Byorkester.

OPERAGALLA: Mezzosopran Lilly Jørstad foran Tromsø Byorkester. Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

Magisk aften på operagalla.

DEL

Det er blitt nesten noe magisk over Musikkonservatoriet ved Universitetet i Tromsø. Som glitrende perler triller det ut talenter derfra som garantert vil ende på langt større scener enn det Tromsø kan tilby.

Fredag kveld fikk vi oppleve tre av dem i Ishavskatedralen. Mezzosopranen Lilly Jørstad, som allerede har fått store oppdrag i utlandet, før innspurten av utdanningen er ferdig. Tenoren Thomas Røshol som finsliper seg i utlandet, og har vist enorm utvikling siden første gang jeg hørte ham som operasanger. Og Hamida Kristoffersen, som nylig har startet mastergradstudiet, men som allerede har hatt sine første operaroller, blant annet som Mimi i La Boheme.

Det er professorene Anne-Lise Solleid Allemano og mannen Carlo som skal ha den største æren for dette. De øser av sine kunnskaper over studentene – og vi ser resultater.

Men jaggu har de to også sine operastemmer i behold. De viste under konserten fredag at de unge fortsatt har noe å strekke seg etter.

Duetten mellom Lilly og Anne-Lise i Bacarole fra Hoffmanns eventyr av J. Offenbach var nydelig. Og Lillys duett med Thomas Røshol i Mozarts La Ci Darem la Mano, viste oss to unge sangere med ei stor framtid foran seg.

Men jeg må fra første avdeling også særlig trekke fram Anne-Lises ”Vilja-lied” fra Den glade enke. Bare den alene - i samklang med Ultima Thule - var verd inngangsbilletten. Dårligere var ikke Carlos Dein Ist Mein Herz av Frans Lehar. Og duetten sammen med Hamida i Puccini O soave Fanciulla var av stor, stor klasse.

Men denne Operagallaen hadde ikke blitt den samme uten et Tromsø Byorkester som jeg synes stadig løfter seg under konsertene. Det er ingen tvil om at Maria Medby Tollefsen vet hva hun vil med musikerne. Hun har sammen med dem skapt et mer samspilt orkester. Det er blitt et orkester som på sitt beste holder et høyt musikalsk nivå. Fredag fikk vi det særlig demonstert under framførings av Intermezzo fra Cavalleria Rusticana av P. Mascagi. Og det er lett å la både koret og solisten ”drukne” i tonene fra orkesteret. Det gjorde de ikke. Men jeg vil påpeke at man et par små ganger lot orkestere tone for høyt.

Hva så med Ultima Thule? Et kor som består av både gamle veteraner og unge stemmer. Jo da, det lever i beste velgående under Ivar Solbergs ledelse. De har samlet massevis av rutine fra tidligere opptreden sammen med Den norske Operas turnevirksomhet her nord. Det er et kor uten store svakheter og passer godt som nettopp operakor.

SE BILDER: Operagalla

Det er ingen tvil om at Maria Medby Tollefsen vet hva hun vil med musikerne. Hun har sammen med dem skapt et mer samspilt orkester. Det er blitt et orkester som på sitt beste holder et høyt musikalsk nivå.

Artikkeltags