Universitetet i Tromsø – hva nå?

NY LEDELSE: Universitetet i Tromsø skal få ny ledelse. Om ei uke starter valget som avgjør hvem som blir ny rektor og hvem som blir nye prorektorer. Foto: Torbein Kvil Gamst, UiT

NY LEDELSE: Universitetet i Tromsø skal få ny ledelse. Om ei uke starter valget som avgjør hvem som blir ny rektor og hvem som blir nye prorektorer. Foto: Torbein Kvil Gamst, UiT

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

UTDANNING: UiT bør i årene som kommer utvikles slik at det i enda større grad fremstår som et helhetlig breddeuniversitet. I denne kronikken presenterer «Team Jenssen» seg, et av to team som er kandidater til ny toppledelse ved Universitetet i Tromsø.

DEL

Universitetet i Tromsø (UiT) er ett av landets fire breddeuniversiteter. UiT har i 40 år betydd mye for vekst og utvikling i vår landsdel. UiT vokser, og vil snart også omfatte Høgskolen i Finnmark. Jarle Aarbakke har som landets mest profilerte universitetsrektor ledet UiT på en glimrende måte de siste 12 år, der UiT har vokst i omfang, anerkjennelse og legitimitet.

I februar skal en ny ledelse velges. Vi stiller opp i valget, med Synnøve Jenssen som rektor og Øyvind Ravna og Jan H. Rosenvinge som prorektorer. Siden vårt universitet betyr så mye for så mange i landsdelen, inkludert oss selv, er det en viktig å formidle hvilke svar vi har på spørsmålet «hva nå»?

Et helhetlig universitet

UiT må utnytte de muligheter for vekst, utvikling og innovasjon som ligger i et fusjonert universitet. Vi skal ha fusjonsvedtaket som en ramme for inkluderende strategier som involverer ansatte, studenter og deres organisasjoner, herunder et levende studentdemokrati. Sammen skal vi løfte UiT slik at det i enda større grad fremstår som et helhetlig breddeuniversitet.

Det er viktig for oss å verne om akademisk frihet og uavhengighet, takhøyde, kritisk tenkning og innovasjon. Samtidig må forskningen styres slik at vi både oppfyller vårt nordnorske samfunnsansvar og er konkurransedyktige på det nasjonale og internasjonale plan.

Forskningsforetak uten utdanningsansvar tar en økende andel av eksterne forskningsmidler. Dette innebærer utfordringer for et breddeuniversitet med ambisjoner om å konkurrere på en internasjonal arena. Vårt svar er å skape slagkraftige forskningsgrupper, gjerne på tvers av institutt- og fakultetsgrensene og med et godt administrativt støtteapparat.

Målrettet forskning

Det gjør at UiT, i samarbeid med eksterne forskningsinstitusjoner kan skape flere fremragende forskningsmiljøer som er konkurransedyktige på en internasjonal arena.

Regjeringens nordområdesatsing og forankringen av sekretariatet i Arktisk Råd i Tromsø gjør UiT til en sentral aktør innen nordområdeforskning. UiT kan her bidra innen områder fra marin bioprospektering, fornybar energi, reiseliv, luftfart, beredskap og sikkerhet, til forskning på demokratisk utvikling, gode naturforvaltningsregimer, urfolks- og minoritetsspørsmål og nordområderelaterte helsespørsmål.

Høy studiekvalitet

Uten studenter stopper UiT. Vi skal lage utdanninger som gjør det enda mer attraktivt å komme til våre studiesteder i Finnmark eller til Tromsø. Her skal studenter i alle aldre få tilegne seg kunnskap og kompetanse både offentlig og privat sektor etterspør, og som gjør våre kandidater ettertraktet så vel nasjonalt som internasjonalt.

God studentrekruttering er et stikkord, og det gjelder innen flere helseprofesjonsfag, realfag og lærerutdanning og de lavere grads studier. UiT skal rekruttere både «fra og for landsdelen», men den demografiske utviklingen i vår landsdel innebærer at vi også må rekruttere fra en nasjonal og internasjonal arena.

Relevante utdanninger

Det er også viktig å styrke forskerutdanningen og karriereveiene for unge forskere og dermed også rekrutteringen til egne rekker. Gjennom utvikling av det femårige masterstudiet skal UiT bli ledende innen høyere lærerutdanning.

UiT bør også utnytte muligheten fusjonen med Finnmark gir til å utvikle en Idrettshøgskole for landsdelen. Lange avstander og mange læresteder gir UiT et ekstra skyv for å bli ledende innen bruk av fleksibel/interaktiv (PC) utdanning/e-læringsplattformer.

Norge har et ansvar for å ivareta hensynet til den samiske befolkningen. For UiT betyr det at arbeidet for å befeste UiT som et ledende universitet innenfor urfolks- og minoritetsrelatert forskning og utdanning, herunder at vi må ha et særlig ansvar for samiske studenters læringsmiljø.

Formidling og samfunnskontakt

UiT skal ta et tydeligere ansvar for å formidle kunnskap og kompetanse ut i samfunnet slik at folk både i og utenfor akademia kan nyttiggjøre seg det som skapes ved UiT. Det er et mål at flere ansatte skal delta i samfunnsdebatten der deres kompetanse er relevant.

Vi har i dag viktige samarbeidsavtaler om forskning, utdanning og studentutveksling med sirkumpolare land som Russland, Finland, Sverige og Canada. UiT er også deltager i Det arktiske universitet – et nettverkssamarbeid som også innlemmer de øvrige «Arktiske statene». UiT har i tillegg engasjementer i bl.a. Georgia og Malawi. Dette skal videreføres og styrkes.

Vi vil også at UiT skal ha et særlig ansvar for å støtte studenter og forskere i land der forsknings- og ytringsfrihet eller studentdemokrati er truet.

Vekst og vilkår

Den nåværende ledelse har som nevnt gjort en god jobb slik at UiT har vokst i omfang, anerkjennelse, kvalitet og legitimitet. Rektorteamet Jenssen går til valg for at UiT skal fortsette denne utviklingen. Å vokse innebærer også konkrete krav til fornying med en materiell infrastruktur som matcher veksten.

UiT har fått havforskningsfartøy og teknologibygg. For å gjøre vår jobb bedre må vi ha nytt helsefagbygg (MH-II), lærerutdanningsbygget og museets Magasinbygg på plass. Her skal vi holde trykket oppe mot våre regionale og nasjonale politikere og myndigheter.

Artikkeltags