Den 28. mars er det 40 år siden Stortinget enstemmig vedtok å opprette Universitetet i Tromsø. «Et universitet i Tromsø vil få svært mye å si for framtidig utvikling i vår nordlige landsdel, økonomisk, sosialt og kulturelt», sa saksordfører Einar Hovdhaugen da han la fram innstillingen.

Han omtalte vedtaket som «et viktig skritt for å sidestille Nord-Norge med landet ellers». Neste dag skrev Nordlys på lederplass at dette var «en merkedag både i byens og landsdelens historie».

Hva har så universitetet betydd? Det mest trivielle er selvsagt at universitet har tilført regionen inntekter. Gjennom drift og investeringer er det skapt økonomiske ringvirkninger. Universitetet har i dag 1,7 mrd. kroner i årlige driftsutgifter, hvorav cirka 75 prosent er personalkostnader. Ansatte, studenter og besøkende står for et betydelig kjøp av varer og tjenester, som gir sysselsetting og inntekter i mange forskjellige bransjer. I tillegg kommer den kommunale skatteinngangen.

Viktigere er det at nordnorsk ungdom har fått anledning til å ta universitetsutdanning i egen landsdel. Nærmere 60.000 personer har vært registrert som studenter siden 1972.

Samtidig er det blitt lettere å rekruttere velkvalifiserte fagfolk til stillinger i nord. En kartlegging jeg gjorde for noen år siden, viste at to av tre som har studert i Tromsø, var fra Nord-Norge. Av de som kom fra landsdelen, hadde tre av fire blitt igjen etterpå. Det omvendte gjaldt for de som kom utenfra: Tre av fire forlot landsdelen etter endte studier.

Kompetanseløft

Det kompetanseløftet som universitetet har bidratt til, har igjen kommet befolkningen til gode i form av et bedre tjenestetilbud. Utbyggingen av sykehuset var en viktig del av universitetsbeslutningen. Universitetet har betydd mye for helsestell og skolevesen, og det har gitt en mer profesjonell administrasjon og planlegging i kommuner, fylkeskommuner og statlige etater. Et økende antall kandidater har også gått til det private næringsliv, der de har vært med på å styrke og videreutvikle aktiviteten.

En annen effekt har vært å tiltrekke seg nyetableringer. Det er i kraft av universitetet at Tromsø har fått virksomheter som Norut, Forskningsparken, Nofima osv. Universitetet var selv en aktiv pådriver for flyttingen av Norsk Polarinstitutt og etableringen av Polarmiljøsenteret.

Flere andre virksomheter har dessuten etablert seg i Tromsø for lettere å kunne rekruttere akademisk arbeidskraft eller være nær forskningen som foregår.

Universitetet har også gitt opphav til godt over 50 knoppskytingsbedrifter. Tallet er ikke så lett å fastslå. Noen er etablert av vitenskapelig ansatte, noen er opprettet av tidligere studenter, og noen er kommet i stand på andre måter. Biotec Pharmacon, Probio og Lytix Biopharma er tre eksempler. Disse er både viktige samarbeidspartnere for forskningsmiljøene og bindeledd til det øvrige næringslivet.

Knutepunkt

Universitetet har i høy grad satt sitt preg på Tromsøs arkitektur, uteliv, kunst- og kulturliv og frivillige innsats. Universitetet har rekruttert mange ressurspersoner med familier, og studentene har sørget for et pulserende miljø. Tromsø utmerker seg derfor som en vital og attraktiv by.

Universitetet har hele tiden vært et knutepunkt i mange typer nettverk. Her møtes studenter og fagfolk fra hele verden. Det foregår kunnskapsutvikling og formidling, og det knyttes bånd som får varig verdi.

Med universitetet har landsdelen fått et internasjonalt brohode, som har gjort det lettere å fange opp nye forskningsbidrag, intellektuelle strømninger og kulturelle impulser.

Samtidig har universitetet løftet fram landsdelen. Mer enn noen annen institusjon har universitetet kastet lys over historie, kultur, næringsutvikling, samfunnsforhold, levekår, natur og miljø i nord. Universitetet har dermed ikke bare brakt en større verden til regionen, men skapt økt interesse for landsdelen utad.

Premissgiver

Universitetet har også vært en politisk premissgiver på viktige områder. Gjennom utredninger, komitéarbeid, innlegg i massemedia og politiske debatter har universitetsfolk påvirket beslutninger knyttet til utdanning, forskning, fiskeripolitikk, ressursforvaltning, samiske rettigheter, medisin og helse. Universitetet har gitt landsdelen større argumentativ kraft.

Til sist må den symbolske betydningen understrekes. Universitetet kom som en del av en Nord-Norgebølge, med økende regional og etnisk mobilisering.

Vedtaket om å opprette universitetet markerte en anerkjennelse av landsdelen. Etter dette har universitetet selv som aktivt kunnskapssenter produsert større stolthet og selvrespekt.

Både universitetet og landsdelen har endret seg mye i løpet av de årene som er gått siden universitetet ble offisielt åpnet i 1972. Universitetsutdanning er ikke lenger en eliteutdanning, men en masseutdanning. For universitetet gjelder det ikke å glemme hvorfor det i sin tid ble opprettet. Samtidig må regionen heller ikke glemme hvilken verdifull gave den fikk. Det er all grunn til å feire jubileet!