Trenger vi et omdømme som landsdel?

NORD-NORGE: Bør Nord-Norge i større grad jobbe for å bygge et best mulig omdømme for hele landsdelen? Men det vil kreve et utstrakt samarbeid i hele regionen. Illustrasjon: Lina Livsdatter

NORD-NORGE: Bør Nord-Norge i større grad jobbe for å bygge et best mulig omdømme for hele landsdelen? Men det vil kreve et utstrakt samarbeid i hele regionen. Illustrasjon: Lina Livsdatter

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

OMDØMME: Nordnorske kommuner forsøker å bygge opp et sterkt og unikt omdømme – ofte hver for seg. Men hva med hele Nord-Norge?

DEL

Vi har lagt merke til at lokalsamfunn i nord presenterer seg som steder der ting skjer, der det er vill og vakker natur og der det er «muligheter».

Bodø har for eksempel vært mye «i vinden» i det siste, mens Tromsø bader i nordlys og «reklamerer» med festivaler. Distriktene forsøker å nå fram med sine fortrinn og lanserer seg som steder der folk kan ha et godt liv og gode jobbmuligheter.

Nord-Norge er i liten grad den geografiske enheten man snakker om i denne sammenhengen, men kunne det ikke være en god idé å gjøre det?

Omdømmebygging

Omdømmebygging handler om å avklare hvordan man ønsker å bli oppfattet, og om tiltak for å lukke «gapet» mellom egne og andres oppfatninger av en selv.

Dette høres i utgangspunktet tilforlatelig og enkelt ut, men ofte vil man oppdage at prosessen fra idé- til praksis ikke alltid er så lett. Særlig hvis man ønsker å fremme Nord-Norge som landsdel i en omdømmebyggingsprosess. Et slikt prosjekt ville kreve samarbeid mellom beslutningstakere.

Her er det en utfordring at Landsdelsutvalget ¿ vårt felles organ ¿ er lagt ned. Nedleggelsen av Landsdelsutvalget synes å ha ført oss lenger vekk fra en felles nordnorsk orientering og mot en mer fylkesorientert politikk.

Nordnorske kommuner

De 88 nordnorske kommunene forsøker på sin side å fremme sine unike egenskaper gjennom slagord og særegne profiler. De vil sette seg selv «på kartet», og ender opp med å konkurrere med hverandre - om nye innbyggere, turister, kompetent arbeidskraft og næringssatsinger.

Vi står på mange måter overfor et null-sum-spill, der det handler om å avgjøre fordelingen av knappe goder til egen fordel. Samtidig er dette prosesser som får kommuner til å «strekke seg» og til å rette fokus på egne fortrinn, og det er positivt.

Nordområdet

Én konsekvens av «omdømmekonkurransen» mellom både kommuner og fylkeskommuner er at lite gjøres for å sette Nord- Norge som landsdel «på kartet». Det er tross alt som region vi er mest kjent, både ute i verden og i Norge.

Vi er - ikke minst gjennom nordområdesatsingen - mye mer synlig enn tidligere. Omverdenen har oppdaget at det finnes ressurser her, noe som igjen skaper optimisme og selvtillit hos oss. Regionen løftes frem gjennom nasjonal satsing og oppmerksomhet.

All viraken rundt nye og potensielle olje- og gassfunn, framtidig handelstrafikk gjennom Nordøstpassasjen, løsningen av delelinjekonflikten i Barentshavet, større mobilitet over grensene, spenningen mellom miljø, fiskeri og petroleum har satt landsdelen på dagsordenen.

Kommunene i nord

Kommunene i Nord-Norge er på mange måter enhetene som utgjør eller «konstituerer» landsdelen. Men hva tenker de nordnorske kommunene om seg selv når det gjelder hvordan de vil bli oppfattet ¿ og er dette noe som kan favnes i en omforent forståelse av hva Nord-Norge er og kan by på?

Halvparten av kommunene i Nord-Norge har et slagord eller en liten tekst som speiler hvordan de vil oppfattes. Det at kommunene tilbyr gode muligheter for næringslivet, trekkes frem av mange, sammen med de gode velferdstjenestene og den tryggheten som tilbys.

Mange kommuner bruker naturen for å profilere seg, og så å si alle legger ut bilder. Dette gjenspeiler mange mer eller mindre felles realiteter. I Nord-Norge finner vi både grønne, frodige områder med produktivt landbruk, langstrakte vidder og fjell, og karrige kystsamfunn der husene nærmest klorer seg fast i fjæresteinene.

Havet betyr utrolig mye for oss her nord, for verdiskaping og rekreasjon ¿ og kystkommunene spiller bevisst på nettopp det. Likevel, når kommunene bruker naturen i en slik grad for å markere sin identitet, blir det fort mange av de samme beskrivelsene.

Et felles løft?

Billedbruk, tekster og slagord på de nordnorske kommunenes hjemmesider viser at kulturen er viktig. Folket er, her som ellers, mangfoldig både i livsstil og kulturell selvforståelse.

Det er dette mangfoldet som gir oss et særpreg som region. Mangfold er positivt for omdømmet, og det kan være smart å profilere seg på det. Dette betyr ikke at nordnorske kommuner bør slutte å profilere seg selv, men at man ikke må glemme det som forener.

Det kan være både stordriftsfordeler og synergieffekter knyttet til det å dra lasset sammen i regional merkevare- og omdømmebygging.

Kommunenes slagord tyder på at vi gjerne lar den tradisjonelle myten om den nordnorske folkesjela - det trauste, vennlige og saktmodige - kombineres med optimisme og utviklingstrang.

Vi har et mangfold av ressurser og lever i en sterk natur, i et klima som byr på både frustrasjon og glede. Et større fokus på det distinkte ved hele Nord-Norge vil gagne alle i regionen, men krever også vilje til samarbeid - på tvers av fylker og kommuner.

Artikkeltags